Medielærdom etter terrorangrepet

Regjeringen, har sammen med de øvrige partiene på Stortinget, varslet en evaluering etter terrorhandlingene i Oslo og Utøya. En tilsvarende evaluering bør også mediene gjennomføre. Snarest!

Redaktørene, evt. styrene, for NRK, VG, Dagbladet, Aftenposten og TV2 bør engasjere et uavhengig utvalg som skal granske medienes dekning av saken. Dersom mediene ikke selv evner å gjøre dette, så må dessverre kulturministeren på banen! For en slik nasjonal evaluering er nødvendig for at norske medier skal dra lærdom av det som er gjort.

Enhver kommunikasjonsekspert kan fortelle at det viktigste i en sak ikke er det som blir skrevet, men det som blir husket. Hvilke inntrykk sitter målgruppene/leserne-seerne igjen med. Det vi gjerne omtaler som etterlatt budskap. Det handler med andre ord ikke om hver enkelt innslag eller artikkel, men om summen av disse.

Terrorhandlingene kom like bardus på mediene som resten av landet. Det er nedlagt utrolig mye godt arbeid i redaksjonene, og dette har vært en viktig bidragsyter til den nasjonale mobiliseringen av samhold og sorg. Evt. hat og lynsjestemning har ikke fått plass! Samtidig har mediene opptrått veldig forutsigbart i deler av dekningen, på områder hvor nytekning og er mer strategisk perspektiv kanskje ville gitt andre historier og annen fokusering/ vektlegging.

Her er det mange områder et Medieutvalg bør gå nærmere inn på. Samtidig bør et utvalg komme med forslag til endring og forbedringer. Det kan for eksempel være behov for å etablere et krigs- og kriseforum for norske redaktører, som nettopp skal ha et rådgivende funksjon i forhold til de etterlatte inntrykkene som mediene skaper, der det er behov for strategisk nytenking.

Utøya-tragedien og medienes historieskrvning

Norge har opplevd en nasjonal tragedie på ligne med regelrette krigshandlinger. Vi er et folk i sorg. Demokratiorienterte ungdommer er slaktet ned. En tragedie uten sidestykke i norsk historie. Selv ikke under krigen ble så mange barn drept. Våre tanker er i dag hos disse ungdommene og deres etterlatte.

I medienes dekning av saken har jeg en bønn. Vi har ikke behov for noen dyrkelse av Utøya-slakteren, selv om det sikkert selger noen aviser ekstra. Vi har ikke behov for noen detaljerte beskrivelser av massakeren. Vi har behov for å minnes ofrene. Vi har behov for å kjenne 0deres historier - slik at de kan leve videre.

Vi har ikke behov for å forstå barnemorderen. Vi har ikke behov for å lære noe av hvordan slike monstre blir skapt.

Dødsstraff er ikke er virkemiddel i et demokratisk land. Men vi kan velge hvordan historien skrives og hvilke plass vi velger å gi ofrene og hvilke plass vi velger å gi dette udyrer. La Utøya-tragedien bli et minnesmerke for ofrene, og la oss tilintetgjøre gjerningsmannen navn og posisjon i vår historie.