Maktmisbruk og misbruk i media

Roger-gate er i ferd med å gå over i historien - det er nå 6 dager til dommen faller i Vågå-saken, og da vil Roger Ingebrigtsen forhåpentligvis få litt ro. Sett ut i fra et makt og medieperspektiv kan det være noe å lære av Roger-gate saken.

1) Den mest åpenbare: Hold buksesmekken lukket - dersom du er i en maktposisjon overfor den du ønsker å ha et seksuelt forhold til.

2) Dersom du ikke klarer å holde buksesmekken igjen, så vær også åpen om forholdet. Dersom du ikke ønsker å være åpen om forholdet, men bare ønsker å ha et seksuelt forhold, så er det nok likevel best å ikke åpne buksesmekken.

3) Dersom du gjorde det motsatte - altså var åpen med buksesmekken, men holdt forholdet lukket. Så må du legge deg flat når du blir avslørt, uavhengig av hvem, uten å bruke akkurat det begrepet. Legger man seg flat, så blir man en mindre skyteskive for den kritikken som kommer.

4) Selv om forholdet ikke var resultat av maktmisbruk, men var det du opplevde som et gjensidig seksuelt forhold, må du holde deg flat. Du må være åpen overfor deg selv: du mistet din troverdighet når du bare klarte å være åpen med buksesmekken.

5) Når noen mener at din mediestrategi om å legge deg flat, bekrefter at du faktisk utøvde maktmisbruk, må du erkjenne at din opprinnelige strategi om ikke å være åpen, faktisk bekrefter at du utøvde maktmisbruk, selv om du selv egentlig opplevde å ha et gjensidig seksuelt forhold, når du hadde buksesmekken åpen, uten å ha en gjensidig åpenhet om forholdet også.

6) Dersom du ikke tok hensyn til pkt 4-5 når du kom opp i situasjon beskrevet i pkt 3 og la deg flat etter å ha hevdet at du egentlig var i et gjensidig seksuelt forhold (som du ikke var åpen om), og derfor er utsatt for en sammensvergelse, så har du egentlig ikke lagt deg flat, og kan derfor utsettes for kritikk, men siden du la deg flat og innrømmet at du har hatt buksesmekken åpen, etter at du har gjort deg til en skyteskive for berettiget kritikk om maktmisbruk, tar det mye lengre tid å treffe deg, slik at kritikken varer lengre, selv om du har en advokat som mener at du har lagt deg flat fra starten av, og ikke skjønner hvorfor du blir utsatt for mer kritikk når du har vært åpen om at du har smekket åpen og vært i et forhold som ikke var åpent før nå.

7) Når så Harald Stanghelle innrømmer at du har hatt smekken åpen i et forhold hvor du burde fulgt regelen i pkt nr 1, og han innrømmer du ikke er utsatt for en sammensvergelse, men faktisk har utøvet maktmisbruk, og således har tatt feil i sin vurdering av situasjon. Så kan saken komme seg videre.

Røkke vs Solskjær, Molde vs Europa

Det mest fasinerenede med fotball er hvordan kampen om en lærkule kan fasinere så mange mennesker. I et maktperspektiv så er jo fotballen Marx sitt sirkus-substitutt. I etterdønningene etter CL-finalen (CL = champions league for de uinnvidde) så kunne det kanskje være mulig å si noe om hvordan ni års målrettet milliard-satsning til slutt gir resultater. Men siden siden jeg er halvt sunnmøring, så kan jeg ikke annet enn å flire av hvordan et par romsdølinger og en nordmørsk fyr skaper enda mer sirkus i avisspaltene enn på fotballbanen.

I et twitter-innlegg var det en som kommenterte at Kjell Inge Røkke sine kommunikasjonsrådgivere tydligvis har tatt fri den inneklemte dagen mellom 17. mai og helgen. Kjell Inges omdømme-kamp mot Ole Gunnar er like nederlagsdømt som Jens Stoltenbergs forsøk på å holde Kongen borte fra Veterandagen. Jens har jo gjort mye bra, og det har jo også Kjell Inge, men mot hele Norges gullgutt, blir han som en ballhenter når han utfordrer stjernespilleren Solskjær - mannen som har lært en hel verden bokstaven "Æ" (i dobbel betydning)!

Ståle Solbakken har gått i forveien som trener inn i Premier League. Når Solskjær trer inn i Villa, eller et av de andre lagene i verdens viktigste serie, så vil dette være et viktig steg for senere å gå inn i rollen om trener i ManU eller Chelsea.

Molde er viktig for norsk fotball, men å ha Solskjær som trener i en av europas toppklubber vil bety mye mer for norsk fotball.

I morgen er kommunikasjonsrådgiverne til Røkke tilbake på jobb, og da blir kanskje historien litt bedre fortalt.

Neivel, statsråd

I etterkant av Lysbakkens ureglementære bruk av fellesskapets midler til støtte til Sosialistisk Ungdom er avisene nå i gang med å grave frem nye historier. VG-nett slår i dag opp SV-Kristins millionbevilgning av penger til Pøbelprosjektet, som skjedde mot embedsverkets anbefaling.

Vi velger våre politikere, og ikke embedsverket. Derfor er det også politikerne, og ikke embedsverket som skal bestemme i departementet. At embedsverket kan fraråde politkerne i enkeltsaker, betyr ikke at embedsverket skal få gjennomslag for sine . I den gjeldende saken, fremkommer det i mediesitatene at "bevilgningen kan være i strid med eøs-reglene". Her brukes det departementale ordet "kan", som ikke binder rådgiveren, dersom det skulle vise seg at rådet ikke holdt vann.

Jeg vil har statsråder som holder sine valgløfter og som støtter prosjekter som kan forhindre ungdommer å komme på skråplanet! Det vil være en god investering, til og med om det skulle vise seg at initiativtakerne er en SV-velger. Dersom embedsverket skulle få bestemme, med stadige "neivel, statsråd", så ville det ikke være mye som ble gjort!!

Vi har for mange regler i Norge. At også en SV-statsråd eventuelt skulle snuble i etterlevelsen av reglene, er en god indikasjon på dette.

Strid om Lovenes konge

Det er ikke alltid så lett å følge med på alt norske politikere gjør - og ikke gjør. Gleden ble derfor litt for stor, da jeg hørte at et utvalg hadde kommet med innstillinger til endring av grunnloven - lovenes konge. Endelig gjør politikerne noe ordentlig: nå skal vi få en oppdatert grunnlov, som ivaretar styresettet vi har hatt i Norge de siste 150 årene: Parlamentarismen, samt få en stadfesting av den konstitusjonelle sedvaneretten, tenkte jeg. Grunnloven er 200 år om to år - og det meste blir jo pusset støvet av før et jubileum.

Så gildt var det ei. All respekt for Jagland, som i sin tid fikk nedsatt Lønning-utvalget, og på den måten fikk satt grunnloven på dagsordenen igjen. Men det Lønningutvalget foreslår av endringer i grunnloven, er selvfølgeligheter for folk flest. Selvsagt må grunnloven gi beskyttelse for enkeltindividet i forhold til overgrep fra staten. Menneskerettighetene er førende for det norske demokratiet, og vi oppfatter oss selv som best i klassen når det gjelder menneskerettigheter - landet som deler ut Nobels fredspris!

Derfor blir det snodig at flere parlamentariske ledere går så sterkt ut mot Lønningutvalgets innstilling - og begynner å snakke om rettsliggjøring av det politiske styresettet.  Det grenser til historisk naivitet å tro at ikke det norske samfunnet over tid kan utvikles i en uheldig retning. Selv om dagens stortingspolitikere er opptatt av menneskerettigheter, så trenger ikke dette være tilfelle om 50 år. Parlamenterismens slagord - all makt i denne sal - kan om noen år bli en trussel for mindretallet.

Et demokrati måles jo så kjent ikke av flertallet rettigheter, men av mindretallets rettigheter. En grunnlov som ivaretar selvfølgelige menneskerettigheter er en sterkere garanti for at disse rettighetene ivaretas både i gode og onde dager. At Statsministerens kontor også i dagens samfunn er så skeptisk til endringene i grunnloven, er egentlig en bekreftelse på at endringene er riktig.