Arbeiderpartiets reklamefilm, med Jens Stoltenberg som taxisjåfør har tatt markedet med storm, og blitt en farsott i både medier og sosiale medier langt utover landets grenser. Som vanlig har Norges mestvinnende reklamebyrå laget en folkelig reklame, som både er varm og morsom på en gang. En film som engasjerer mange – undertegnede inkludert. En morsom og folkelig ide, med et snev av selvironi, er jo nærmest signaturen til Try.
Men selv om filmen både får frem latteren og er
utradisjonell, så er jeg i tvil om dette er god politisk reklame for
Arbeiderpartiet. Filmen fremstiller statsministeren som en mann av folket, som
lytter til folket og som tjener folket – den fremste av likemenn. Kong Arthur
med sitt runde bord. Men er det dette vi ønsker av landets statsminister? Hvor
er det blitt av statsministeren – statsmannen - som ledet en hel nasjon gjennom
en nasjonal krise og sorg for to år siden? I dager før valget går
assosiasjonene etter denne filmen mer i retning av tv-debattant og drosjeeier
Hans Bauge. For reklamen skal hverken selge spareavtaler eller pizza, men en
leder som styrer nasjonen trygt og sikkert til ny velstand. Det klarer den
ikke.
Ved flere anledninger er det blitt stilt spørsmål ved Jens
Stoltenbergs styringsevne. I de åtte årene han hatt rattet på nasjonens styre, har
statsministeren hatt privatsjåfør, så disse drosjeturene er første gangen Jens
Stoltenberg kjører bil på mange år. Og det blir nærmest en parodi på manglende
styringsevne når statsministeren fremstår som en middelmådig sjåfør, som knapt
makter å styre en drosje. Jeg mistenker at denne selvironien er utilsiktet.
Å kjøre drosje i Norge krever konsesjon til drosjeeier, og
autorisasjon av drosjesjåføren. Jeg frykter at Jens Stoltenberg ikke har
drosjelappen. Dermed seiler statsministeren under falsk flagg, og kjører i
realiteten piratdrosje. Jeg tror ikke legeforeningen hadde likt om Stoltenberg
hadde utgitt seg for lege, eller domstolene hadde akseptert at Stoltenberg hadde
fremstilt seg som dommer. Av respekt for deres respektive kompetanse, har Stoltenberg
unnlatt å fremstille seg som lege og dommer. Men det er vel like respektløst
overfor landets drosjesjåfører, å fremstille seg som taxikusk. Eller er ikke det så nøye?
Noen ganger skal kreative reklameideer forbli akkurat det: ideer.
Nå er ikke ideen om å fremstille statsledere i positive settinger noe nytt. Georg
Bush likte å bli tatt bilde av seg når han hadde sittet på med jagerfly, og Vladimir
Putin liker å bli fremstilt i litt macho-situasjoner; da han skjøt en bjørn
eller når han trener karate. De har sikkert hatt det gøy hos Try under de
kreative prosessene som resulterte i disse taxi-filmene. Det spørs om
Arbeiderpartiet har det like gøy etter valget. Høyst sannsynlig blir den sittende
statsministeren arbeidsledig etter valget, og disse reklamefilmene styrker
heller ikke Stoltenbergs sjanser for å bli drosjesjåfør.
