Det er ikke falske nyheter, men halvsannhetene, som er medias problem.

Medienes problem med falske nyheter, er ikke de falske nyhetene, men halvsannhetene de serverer.

Hvis en undersøkelse viser at 90 prosent av medarbeiderne i en bedrift er fornøyd med selskapet de jobber i, så vil medienes overskrift være ”En av ti misfornøyd med ledelsen”. Ha dette i mente, når du leser videre.

Hovedproblemet med den sviktende tilliten til mediene, er ikke at NRK videreformidler en dårlig 1. april-spøk fra Planica eller at mediene blir lurt av feile kilder eller refererer ubekreftede nyheter. Dette er dårlig håndverk forklarer ikke den omdømmesvikten mediene opplever. 

Når Norges fremste nyhetsmedier går sammen om å danne et faktasjekk-redaksjon som en motreaksjon på problematikken rundt falske  nyheter og medienes synkende troverdighet, så er det mest bekymringsverdige ved en slik tilnærming til falske nyheter, er at nyhetsmediene ikke forstår det underliggende problemet, og dermed tror at dette grepet er løsningen.

  

Hovedårsaken til medienes fallende troverdighet, er at mediene formidler halvsannheter - en virkelighet som publikum ikke kjenner igjen. Det underliggende problemet er medienes egne nyhetskriterier. En god nyhetssak skal inneholde en konflikt. Ja, uten konflikten så forsvinner nærmest journalistenes interesse for en sak.

I innledningseksempelet over, så vil ingen oppegående journalist ha skrevet at 9 av 10 er fornøyde. Hadde du som journalist kommet til redaktøren med en slik vinkling, så ville arbeidsformidlingen på NAV vært neste stopp – redaksjonene skal jo ikke være løpegutter for næringslivet. Eller som det gjerne blir sagt: ”Har du en gladhistorie du skal fortelle, så må du gjerne kjøpe annonseplass”, eller ”Tror du vi er et mikrofonstativ for næringslivet”?

Vinklingen i innledningshistorien, medfører at det dannes et inntrykk av at denne arbeidsplassen er preget av misnøye og konflikter. For 9 av 10 medarbeidere, som leser saken, så vil de ikke kjenne seg igjen, sannsynligvis enda flere. Vinklingen mediene velger, går ikke under kategorien falske nyheter, men mediene tilnærming gjør at de som kjenner historien fra innsiden, oppfatter at mediene ikke snakker helt sant. Hadde dette vært et engangstilfelle, så er det ikke et problem for mediene, men når nærmest hver eneste nyhetssak har en slik negativ vinkling, så forsvinner etter hvert troverdigheten til mediene. Straks du kjenner til en sak mediene skriver om, så vet du at de ikke forteller hele sannheten. De formidler ikke falske nyheter, men som oftest vet du at det bare er en liten del av sannheten som formidles – den mest oppsiktsvekkende, klikkvennlige tilnærmingen.

Selv om jeg er en kommunikasjonsmann, og dermed kan bli oppfattet å ville styre medienes vinklinger, så er min bransje ikke tjent med den sviktende tilliten som mediene nå opplever. Jeg ønsker ikke en tannløs presse, som ikke opptrer som en fjerde statsmakt eller ombudsmann for folket. Det vil være en svakhet for demokratiet og svekke mediene kommersielle verdi som uavhengig meningsbærer.

Jeg tror norske redaktører må revurdere krigstypejournalistikken, unngå å konstruere marginale konflikter som oppleves som halvsannheter, finne nye, lesverdige tilnærminger på historiene de skal formidle og bidra til å øke innsikten til leserne. Dette krever et paradigmeskifte, og de som først finner veien ut av den hengemyra av halvsannheter som mediene selv har valgt å tråkke ut i, vil være de som overlever.

Politisk baksete krangling om Øvelse Joint Vinter

Vi som har barn, er ekstra godt skikket til å følge med i de politiske kommentarene fra både norske og russiske myndigheter knyttet til øvelsen Joint Vinter. Som bakgrunnsbilde, så er det viktig å ha med seg disse to faktaene. 1) Dette er den største øvelsen som NATO  (og Norge) har gjennomført i Finnmark på 50 år. 2) Russland har okkupert den strategisk viktig Krim-halvøya. 3) Selv om dette er den største øvelsen som er gjennomført i Finnmark, så er det bare 8 000 soldater med på øvelsen – og det er i en militær sammenheng – alt for få til å utgjøre noe trussel, verken offensivt eller defensivt.

Ifølge VG, så sier den russiske presseattacheen Olga Kiriak til NRK:

–Nå er vi vitne til en styrking av militære kapasiteter og en oppbygging av Natos militære tilstedeværelse og infrastruktur på «den såkalte østflanken» i alliansen, som man ikke har sett maken til siden slutten av «den kalde krigen», i den hensikt å legge militærpolitisk press på vårt land.

Min vurdering: Altså. 8 000 mann. Hvis man ser for seg en hær alla Tomorrow never comes, med Tom Cruice som robotstyrket soldat, så er 8 000 mann en slagkraftig styrke, som kanskje kunne klare å legge militærpolitisk press på Russland. I den gamle Røde Arme – Sovjetunionens hær – så har det i ettertid kommet frem at de sovjetiske soldatene trodde at norske soldater var over to meter høye og var kjempesterke og kjempet som vikinger, mens sannheten nok lå nærmere 91Stomperud og hans kamerater. Selv om norske soldater har blitt mer profesjonelle siden Sovjet ble til blant annet Russland, så er vi langt i fra å være de to meter høye soldatene som sovjeterne fryktet, og naturligvis fjernt fra å utøve noe som helst militærpolitisk press på Russland. Det er som å ha to barn i baksetet på bilen, og så hører du at den ene beskylder den andre for å være på sin side av bilen. Vær så snill, da! Når ble det noens sider i denne bilen, kan man jo spørre seg om.

Presseattacheen mener Nato-landene gjennomfører kampøvelser som ofte er åpenbart provoserende.

– Under påskudd av en mytisk «trussel fra øst» blir det i noen land i Europa stasjonert amerikanske styrker og tungt militært materiell, og det kommer fram nye elementer av alliansens kommando- og stabsstruktur, sier Kiriak

Min vurdering. Altså. Det er ikke snakk om noen mystisk ”trussel i fra øst”. Det er snakk om Russlands aggressive militære løsning på sine strategiske sårbare områder. Man kan si mye om den trusselen, men å kalle den mystisk, det er ikke passende. Ikke et vondt ord om US Marines styrkene som nå er i Norge. De er noen tøffinger som har vært ute i hardt vær før. Men på samme måte som en svale ikke gjør en hel sommer, så er  noen hundre amerikanske soldater ikke noen arme, som kan ha noe som helt offensive planer, og stasjoneringen av tungt militært materiell, er ikke slik vi så det i Gulfen før Dessert Storm. Dette er ikke en brøkdel av det materiellet som skulle til om man hadde planer om å krysse Grense Jacobs Elv. Det eneste disse soldatene utgjør, er en ekstra forsikring. Skulle Russland, mot formodning, ville invadere Norge, så invaderer de et land hvor amerikanske soldater er utplassert, og dette vil kunne oppfattes som et angrep på amerikanske styrker. Og konsekvensene av det er jo litt verre enn å banke opp noen Ukrainske grensesoldater. Det er som den filmen som gikk på YouTube i fjor, om de tre karene som overfalt ei lita kinesisk jente. Nå viste det seg at jenta var kampsport-ekspert, og dermed lå de tre karene ganske kjapt langflat i bakken. Urettferdig, ville nok de si, ut i fra den trusselvurderingen de gjorde før de angrep henne. Til pass til dem, sier nå jeg.

Men vår forsvarsminister, er ikke så mye bedre. Eller det er hun jo, egentlig. Hun er en jo en fantastisk fin politiker, og en av de bedre forsvarsministrene vi har hatt i det siste, men hennes kommunikasjon rundt situasjonen, er ikke så mye bedre:

–Vi øver i hele landet for å kunne forsvare hele landet. Og denne øvelsen er ikke retta mot noe land. Dette vet russerne utmerket godt, og øvingsaktivitet driver også både de og alle andre land med, og det er helt nødvendig, sier Søreide, mest sannsynlig til VG, eller i alle fall til NRK.

Altså: Vi har ikke øvd i Finnmark på denne måten på 50 år. Kom igjen da. Kan du ikke si sannheten – at vi øver i Finnmark fordi vi 1) Skal vise at vi mener vi kan forsvare denne delen av landet 2) For å vise at faktisk ikke lar oss presse til å ikke øve i Finnmark, i frykt for å provosere et Russland, som veldig fort blir provosert av ikke-provoserende militærøvelser. Og så et lite spark til VG, som bruker begrepet ”Kampøvelser”. Hallo! Er det ikke Forsvarsøvelser vi driver på med, eller er det noen i VG som har spist for mye Møllers tran, eller som lever i den villfarelsen og tror at gutta i Finnmark har gjort det?

Ine Eriks Søreide presiserer at øvelsen ikke er rettet mot noe land. Vel strengt tatt har hun jo rett i det. Siden det er en Forsvarsøvelse som er rettet inn mot å forsvare Norge, så kan man evt si at den er rettet inn mot Norge. Men det er jo ingen tvil om at øvelsens strategiske posisjoner er innrettet mot å kommunisere et tydelig budskap mot de som evt. skulle ha interesse av å angripe Finnmark, enten nå dette skulle være Brasil, Algerie eller Russland.  Tilbake i baksetet med barna, er jo dette som å høre ”Nei, det gjorde jeg IKKE så!”. Hvilket jo alltid er en bekreftelse på at det nettopp var det som hadde skjedd.

Les saken her: http://www.vg.no/nyheter/utenriks/russland/dette-er-oevelsen-russland-reagerer-kraftig-paa/a/23949420/ 

Og så kan man stille seg et ekstra spørsmål om hva VG har å tjene på å være mikrofonstativ for Russlands ambassade? Hvis vi andre ønsker å plassere en slik sak i VG, så må vi jo kjøpe annonseplass.