søndag 18. april 2021

Adjø solidaritet

Arbeiderpartiets landsmøte 2021 var da Norges mest sosialdemokratiske parti sa adjø til solidaritet – sosialdemokratiets grunnpilar – og stemte ned rusreformen. Dette var landsmøtet hvor partileder Jonas Gahr Støre kunne stått på landsmøtet og vist både partiet og det norske folk hva solidaritet anno 2021 egentlig handler om. Her kunne Støre virkelig tatt eierskap til selve DNA'et til Arbeiderpartiet; solidaritet. I stedet valgte Jonas Gahr Støre å fremstå som en verdikonservativ politiker advare partiet mot å avkriminalisere narkotika og be landsmøte stemme ned rusreformen. I den påfølgende kampvoteringen vant Jonas Gahr Støre. Nå gjenstår det å se hva han og partiet kan tape på den avgjørelsen.

Det var Arbeiderpartiet som stemte ned rusreformen, men som partileder har Støre definisjonsmakten. Jeg ønsker verken Ap i regjeringskontorene eller Jonas som statsminister etter valget til høsten, og er isolert sett, glad for at han og partiet gav avkall på eierskapet til solidaritetsbegrepet. Men som retoriker, men først og fremst som samfunnsborger og i solidaritet med alle rusmisbrukere, hadde jeg ønsket at han fått sine taleskrivere til å formidle på en enda bedre måte, enn det jeg klarer her, og gått på talerstolen og definert at rusreformen først og frem handler om solidaritet til samfunnets svakeste, og ikke avkriminalisering av narkotika;

 

«Solidaritet har en pris. Opp gjennom vår historie har det ved hver eneste korsvei vært noen som har gitt fra seg noe, enten det har vært makt eller goder, for at vi som samfunn skulle bli mer solidarisk. 

 

Solidaritet har vært bærebjelken i utviklingen av det norske samfunnet. Det er få som egentlig ønsker å avkriminalisere noe som helst som har med narkotika å gjøre, men rusreformen handler ikke om dette. Rusreformen handler om at vi som samfunn må møte og ta vare på de svakeste av de svake i samfunnet – rusmisbrukerne - på en bedre måte. Rusreformen handler først og fremst om solidaritet. Avkriminaliseringen som andre er så opptatt, er kun en konsekvens av en helt nødvendig solidaritet. Dette er prisen for solidaritet. Men prisen for å ikke være solidarisk er enda høyere!

 

Ordet «reform» innebærer at det er betydelige endringer som må gjøres. Vi vet alle at endringer kan gjøre litt vondt, men dette er endringer som vi må gjøres i solidaritet med de svakeste i vårt samfunn. 

 

I solidaritetens navn snakker vi i 2021 om likelønn, sosial utjevning og en bedre fordeling av godene. Dette er også viktige verdier for vårt parti, men selve essensen av solidaritet, handler om hvordan vi ivaretar de svakeste i samfunnet, og ikke hva vi andre må gi avkall på i solidaritet med de svakeste. Bommer vi her, bommer vi på solidaritet i nte-potens. Da blir all annen solidaritet nærmest patetisk å snakke om. Er ikke VI solidarisk med de svakeste, så risikerer vi å miste troverdighet når vi selv forventer og etterlyser solidaritet ved neste korsvei. 

 

Rusreformen handler ikke om avkriminalisering av narkotika. Avkriminalisering av besittelse av brukerdoser med narkotika er en konsekvens av vår solidaritet med de svakeste i samfunnet, rusmisbrukerne. Bare gjennom avkriminalisering og overføring av oppfølgingen av disse fra jus til helse, kan de bli ivaretatt. Det er dette rusreformen handler om, og det er i solidaritet med de svakeste at Arbeiderpartiet bør stemme for rusreformens essens; fra jus til helse. Med dette mandatet kan vi i forhandlinger i Stortinget justere detaljene i reformen, slik at den kommer riktig ut fra start.»

 

Dessverre så ikke Jonas Gahr Støre noe i denne retningen. I stede fikk vi smake litt på noe vi egentlig ikke liker i politikken – et gufs av det vi i fire år både har ledd av og vært forferdet over; hva lederen av verdens mektigste nasjon har klart å si og gjør. Fra utsiden har det nærmest vært utrolig at republikanske partifeller har sluttet rekkene bak en nærmeste demonisk retorikk. En retorikk som vi andre har opplevd å være basert på, i beste fall en svært begrenset sannhetsgehalt – nærmest mot bedre vitende. Men, i dagens politikk handler mye av makten om definisjonsmakten; Hva er sant – og hva skal vi basere våre beslutninger på. Et nærmest samlet fagfelt har anbefalt rusreformen. Det er helse som virker, ikke jus. På samme måte har et nærmest samlet fagfelt anbefalt reduksjon av CO2-utslipp som løsningen på klimakrisen. Likevel velger Støre å male fanden på veggen, og snakke om avkriminalisering av narkotika, og se bort fra fagfolkenes vurderinger - litt på samme måte som USAs tidligere president forkastet klimakrisens eneste løsning. Import, distribusjon og salg av narkotika skal ikke avkriminaliseres. Det er innenfor import, distribusjon og salg av narkotika finner vi skurkene og de kriminelle, og det er dette som er den farlige delen av narkotika. Rusmisbrukere som bruker narkotika fordi de er syke, er ikke farlig, de er syke.

 

Valgkamp handler om retorikk og politikk i skjønn forening. Solidaritet har god gjenklang blant nordmenn, og solidaritet har vært et kort Arbeiderparti-politikere har benyttet for å vinne mang en politisk debatt. I årets valgkamp kan motstanderne trumfe et hvert forsøk på å bruke en slik argumentasjon, ved å vise til Arbeiderpartiet manglende solidaritet med de svakeste i samfunnet. Så spørs det om partiet til tross for dette vinner valget, eller om det ikke bare er Arbeiderpartiet som har sagt «Adjø til solidaritet», men Erna som kan omformulere Frp-Siv’s legendariske «Morna Jens», til et «Adjø Jonas».