"Lederartikkelen er den minst leste siden i et kundeblad", sa min gamle sjef, noe leserundersøkelsene bekreftet. Likevel var det den siden som tok mest oppmerksomhet i produksjonsprosessen. Det var her toppsjefen ytret seg, og hvert ord ble lagt på gullvekt. Men altså til en begrenset leserskare. Problemet var at gullveiingen av ordene stort sett tok bort en hver brodd og interessant vinkling – lederartikkelen ble for politisk korrekt.
Så kom det en ny arena: Internett. Hvor web logger gav mulighet til å lagre flere artikler etter hverandre på samme side. Først var det IT-folk som tok det i bruk: hver henvendelse til help-desk ble registrert og både spørsmål og svar ble publisert på internett, slik at web loggene etter hvert ble verdifulle oversikter for brukerne. Så var det noen IT-interesserte mennesker som fant ut at den samme teknologien kunne brukes til å publisere andre tanker og ideer - man slo sammen ordene "web” og ”logg" og tok bort "W" og "E" - og vips var Blogg etablert.
Det har blitt mange som blogger, også i Norge, og toppsjefene har fått råd fra de som lever av å levere slikt, til å bli blogger: ”Det er mange viktige lesere der ute, som er interessert i akkurat dine innspill”. Den dårlig ratingen på kundebladundersøkelsene blir glemt. Plutselig venter hele verden på toppsjefens ord. Klart det skal blogges – kundebladene legges ned. Alt skal skje på internett.
Utfordringen for toppsjefer som følger slike råd, er naturligvis at lederartiklene ikke blir mer interessante å lese, bare fordi de legges etter hverandre på internett og kalles blogg, i stede for å stå alene i et blad. Kravet til innhold og til å ha et tydelig budskap er fremdeles viktig. Ja, kanskje ennå viktigere. Nå er det ikke bare kundene som kan lese toppsjefens meninger, eller mangel på sådan. Hele verden venter på sterke meninger og klare budskap. Kundebladene kom bare ut hvert kvartal, på internett blir innspill foreldet etter en uke.
Lykke til!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar