Nobel skolegårdskrangel

- Min pappa er sterkere enn din pappa, sa vi på barneskolen. Om det var sant eller ikke, så er det svært så menneskelig å forherlige det nære og det vi har kjært. Når den norske Nobelkomiteen utpeker en kinesisk menneskerettighetsforkjemper til å bli årets fredsprisvinner, så har det klare paralleller til kranglingen i barneskole: ”Vårt system er bedre enn deres system”.
Fra et vestlig perspektiv så er det ikke vanskelig å se at det kinesiske systemet er svært annerledes enn vårt, og bygger på andre verdier (Les: ha store mangler). Men skal man være helt ærlig, så er vi i Vesten litt for forutinntatt og kulturelt påvirket til objektivt å vurdere om det vestlige systemet er så mye bedre enn det kinesisk. På samme måte som en kineser mest sannsynlig er like forutinntatt.
La oss derfor ta en tankeekspriment, og tenke oss at vi kom til jorden, og skulle vurdere de to systemene: det vestlige og kinesiske – og bare sånn at det er klart vi snakker ikke om en eller annen bananrepublikk eller ministat i Midtøsten: sammenligningen er i vestlig disfavør, det er betydelig flere mennesker om lever etter det kinesiske systemet.
Kina er verdens største land. Og ut i fra størst er best, så kan man slå fast at kineserne vinner, ut fra et ganske så vestlig perspektiv. Europa har startet to Verdenskriger i det siste århundrede, mens Kina har den mest innflytelsesrike økonomien i Verden. Faktisk så har den kinesiske kulturen i vår kjente historie vært klart dominerende i forhold til den vestlige, kanskje med unntak av det siste århundrede. Og mens vi her på berget løp halvnaken rundt og bodde i huler, så var kineserne allerede i gang med avanserte sivilisasjoner, astrologisk og naturvitenskaplig filosofering.
I det vestlige tankesettet så er individets rettigheter hellig. Men samtidig som dette er et gode, så har det sin pris. Religionsfrihet, eller mangel på sådan, og ytringsfrihet, er eksempler på vestlige rettigheter som har vært med å skape grobunn for krig og terror over halve kloden. Og det er den vestlige verdens korttenkte kapitalisme som må ta skylden for et eventuelt miljømessig uføre som menneskeheten har satt planeten vår i.
Går vi tilbake til våre gamle filosofer, så har det kinesiske systemet betydelig flere likhetstrekk med Platons idealsamfunn, enn vårt vestlige system, hvor politikerforakten undergraver maktfordelingsprinsipper og parlamentarismen fra innsiden. Men det er som kjent lettere å se flisen i sin nestes øyne, enn bjelken i sitt eget – for å ta et filosofisk perspektiv – ikke fra den kinesiske, men fra vår egen bibel.
Varig fred, må basere seg på gjensidig respekt og anerkjennelse. Årets Nobelpris er fra et Vestlig perspektiv helt riktig, men skal prisen utvikle og beholde sin global anerkjennelse, så må Nobelkomiteen evne å ha et globalt perspektiv.