Elin Ørjaseter kritiserer staten for en overdreven bruk av PR-kampanjer: Dette er sløseri med skattebetalernes penger og bør overlates til private aktører. Dette er en kritikkk det er lett å være enig i, og det er ingen tvil om at flere av landets større PR-byråer lever et godt liv på statens pengebruk.
Noen av eksemplene som Ørjaseter trekker frem burde naturligvis aldri forlatt idedugnaden og blitt en kampanje - særlig er noen av Landbruksdepartementets kampanjebruk vanskelig å forstå. Forsvarsdepartementets avisannonser for en bedre Forsvarsånd, eller stadige røykeslutt kampanjer er i samme kategori. Men en god del av PR-kampanjene handler verken om potetoppskrifter eller kulturopplevelser, men er moderne folkeopplysning. Og kampanjene er sannsynligvis det mest effektive tiltaket for å styre befolkningens adferd i den ønskede retning.
Ørjaseter forstår behovet for statelig PR-kampanjer i 1946, men ikke i dag. Det er motsatt. I 1946 var det ikke TV, Internett eller sosiale medier. Partitilhørigheten til både riks- og lokalavisene var på den tiden med på å prege den redaksjonelle linjen til mediene. Budskapene til staten kom ut. Slik er det ikke i dag. Staten kjemper om den samme oppmerksomheten hos befolkningen som alle andre aktører, og de må bruke de samme virkemidlene.
Utenom nyttårstalen til statsministeren, så har ikke norske politikere noen rett på mikrofontid hos mediene. Statens PR-kampanjer er et resultat av tiden vi lever i, og viser en en sunn maktfordeling i samfunnet.
PS! Bare for å være tydelig på en ting: som profesjonell kommunikasjonsrådgiver har jeg ikke jobbet med noen statlige informasjonskampanjer, foreløpig!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar