Bipolare politikere

Bipolar lidelse, eller manisk depressiv, er definert som en psykisk lidelse der det karakteristiske er at personen opplever store svingninger i stemningsleiet, i form av forskjellige kombinasjoner av depresjon, mani, hypomani og blandede episoder. Les mer her.

Bipolare mennesker finner man i alle samfunnslag, både som ledere og uføretrygdede. Det blir populært sagt at enten så finner du dem på velfungerende på Aker brygge, eller utilpass i fengsel. Eller noen tilfeller, i fengsel med leilighet på Aker brygge.

I næringslivet vil manisk depressive ledere i noen tilfeller avsløre seg, og bli geleidet inn i en terapi og ut av stillinger med ansvar. Når det ikke skjer, så vil virksomheten i verste fall kjøres til konkurs, og uskyldige kollegaer sendes ut i ledighetskøene. Men hva når våre politikere er manisk depressiv - enten det er på fylkesting, Storting eller regjering?

Grensen mellom høyenergiske ledere, og bipolare ledere KAN være syltynn. Så lenge slike politikere sitter i opposisjon, så vil ikke skadene bli så store for samfunnet, i de depressive periodene så bare forsvinner de litt fra samfunnsbildet. Men når bipolare politikere kommer i posisjon, får statsrådsposter eller til og med blir statsminister, og må fungere hele tiden, hvem passer på da? Riksrevisjonen? Rikspsykiatrien?