Smøring handler i maktsammenheng gjerne om bestikkelser og korrupsjon, men denne gangen skal det handle om forskning på skismøreres helsesituasjon utført av Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).
I en tid hvor olympiske medaljer, verdenscupseiere og VM-titler i skisporet avgjøres på tidels-sekunder, så har glidere, festesmøring og rubbing blitt nærmest en vitenskap, som utgjør forskjellen på seier eller tap. Alle land med respekt for seg selv har derfor ansatt egne skismørere, som jobber natt og dag foran rennene for å preparere skiene til utøverne. I en studie utført av STAMI, så er helsesituasjonen for 47 skismørere fra ni nasjoner blitt undersøkt over to år, mtp. bivirkninger knyttet til fluorkarboner i skismørning i pulverform. Rapporten legges frem i dag, skriver NRK, og saken gjengis i alle de store mediene.
Ut fra et vitenskapelig perspektiv, så er det en spennende studie, fordi det er sjelden mulig å kartlegge helsesituasjonen for en total, global yrkesgruppe. 47 profesjonelle skismørere utgjør sannsynligvis hele det internasjonale skismørermiljøet.
Samtidig er det oppsiktsvekkende at et statsfinansiert forskningsmiljø, velger å prioritere et så særdeles begrenset forskningsområde som bivirkninger av fluorkarboner blant profesjonelle skismørere. Det er 600-700 000 uføretrygdede i Norge, og vi har gjennom mange år opplevd myndighetenes behandling av Nordsjø-dykkerne, som det både er påvist sykdommer, og som vi med hånden på hjertet må si har bidratt mer til verdiskapningen i samfunnet de siste 30 årene, enn det skismørerne gjør.
Simen Sætre har gjennom boken Petromania, som kom ut i slutten av november, vist hva pengene har gjort med verdens rikeste oljeland, og hvilke sære prosjekter som er finansiert med gigantiske oljeinntekter. Forskning på de 47 yrkesutøvere som finnes innenfor skismørning i verden, ville sannsynligvis toppet denne listen.
For øvrig kan det også rapporteres fra andre yrkesgrupper at det å periodevis jobbe natt og dag uten søvn, med mye reising og stort tidspress over tid kan gi ubehag.
mandag 21. desember 2009
fredag 18. desember 2009
Der hvor gresset er grønnere...
Å jukse på eksamen er blitt vanskeligere - ja, mang en næringslivstopp bør kanskje være litt bekymret i forhold til teknologien som blant annet BI nå har tatt i bruk får å avdekke avskrifter fra andre kilder. Analyseverktøyet sammenligner en innlevering med alle mulige publiserte tekster og artikler, og gir en prosentvis score på hvor mye av oppgaven som er avskrift - alt over 10 prosent må undersøkes nærmere av sensor. Foreløpig blir teknologien bare brukt på nye innleveringer, men et historisk søk på tidligere innleverte diplom- og fagoppgaver ville sikkert kunne gitt noen interessante funn.
Tvilsom avskrift fra utenlandske kilder er imidlertid ikke noe som er forbeholdt studenter. Særlig for nettaviser, hvor brukerne forventer en nærmest kontinuerlig oppdatering på alle slags nyheter kan det være fristende å kopiere saker fra utenlandske medier, ikle saken en norsk profil, og publisere det som eget stoff. Dette kan være en av grunnene til at personer som er spesielt interessert i et område gjerne velger å følge internasjonale nettsteder i stede for norske. Foreløpig er dette knyttet til særemner, men internetts oppbygging, gjør det stadig enklere å lage sin egen personifiserte "nettavis", med nyhetsfeeder fra internasjonale nettsteder.
Og de gangene norske journalister skal lage en egen sak på et tema, så er også kildene mer begrenset. At BI-ansatte kan brukes til å svare på det meste, er jeg den første til å vite. Det er likevel tvilsomt om det å bo i et land i fire år, drevet business mot landet i noen flere år, og snakke språket, gjør en til en ekspert - da har vi mange tyskland-, frankrike- og englandseksperter i Norge. Likefullt er denne ballasten tilstrekkelig for at Henning Kristoffersen blir Kina-ekspert, å kan svare på spørsmål fra norsk presse om kinesisk mafia.
Hvis nyhetslesing på nett skal være noe mer enn tidsfordriv, så er internasjonale toppeksperter bare et par tastetrykk unna. Og mer givende artikler om kinesisk mafia kan du blant annet lese om San Francisco Weekly...
Tvilsom avskrift fra utenlandske kilder er imidlertid ikke noe som er forbeholdt studenter. Særlig for nettaviser, hvor brukerne forventer en nærmest kontinuerlig oppdatering på alle slags nyheter kan det være fristende å kopiere saker fra utenlandske medier, ikle saken en norsk profil, og publisere det som eget stoff. Dette kan være en av grunnene til at personer som er spesielt interessert i et område gjerne velger å følge internasjonale nettsteder i stede for norske. Foreløpig er dette knyttet til særemner, men internetts oppbygging, gjør det stadig enklere å lage sin egen personifiserte "nettavis", med nyhetsfeeder fra internasjonale nettsteder.
Og de gangene norske journalister skal lage en egen sak på et tema, så er også kildene mer begrenset. At BI-ansatte kan brukes til å svare på det meste, er jeg den første til å vite. Det er likevel tvilsomt om det å bo i et land i fire år, drevet business mot landet i noen flere år, og snakke språket, gjør en til en ekspert - da har vi mange tyskland-, frankrike- og englandseksperter i Norge. Likefullt er denne ballasten tilstrekkelig for at Henning Kristoffersen blir Kina-ekspert, å kan svare på spørsmål fra norsk presse om kinesisk mafia.
Hvis nyhetslesing på nett skal være noe mer enn tidsfordriv, så er internasjonale toppeksperter bare et par tastetrykk unna. Og mer givende artikler om kinesisk mafia kan du blant annet lese om San Francisco Weekly...
torsdag 17. desember 2009
Dobbelmoral, dobbelbeskatning eller doble fustasjopphengsoppkoblinger
Revejakten i England er heldigvis blitt forbudt - heldigvis for reven - men uheldigvis for alle de andre dyrene som nå predateres av en voksende revestamme på de britiske øyer. Her på berget har ikke denne jakttradisjonen aldri fått noe særlig gjennomslag, utenom blant norske redaktører og nyhetsledere. Når de først lukter blod, har selv et halsende kobbel av beagles mye å lære.
For andre gang på kort tid må jeg ta Thorbjørn Jagland i forsvar, fordi et samlet pressekorps ikke har maktet å gi et balansert bilde av skattesituasjonen for vår permitterte Stortingspresident.
Man betaler skatt til Norge, fordi man parallelt nyter godt av godene (!) det norske samfunn yter. Bor man tilstrekkelig lenge utenfor landets grenser kan man få ulike former for skattefritak, fordi man ikke belaster samfunnet på samme måte. Bor man midlertidig utenfor landets grenser tilstrekkelig lenge nok, får man såkalt sjømannsskatt, dvs. at man slipper kommuneskatten og betaler kun trygdeavgiftene - statsskatten. Melder man flytting ut av Norge, og tilfredsstiller kravet om å oppholde seg utenfor landets grenser mer enn seksmåneder i året, så betaler man man skatt til det landet man har flyttet til. Er du diplomat så gjelder det særregler.
At Jagland nå slipper å betale skatt til Norge, forutsetter at han tilfredsstiller disse kravene, og at Norge overholder internasjonale konvensjoner knyttet borgere som har den type stillinger. Om han tjener 200 000 eller 2 000 000 er saken uvedkommende. (selv om man kan mene noe om å betale Jagland så mye for å bekle en stilling...)
Siden alle mener at det må betales skatt - så er det vanskelig å hevde at det er noe spesiell dobbeltmoral i saken. Hvis Jagland beskattes i Norge, i tillegg til Europarådets egen beskatning, så blir det dobbelbeskatning - noe alle er enig er en uting og internasjonale skattekonvensjoner nettopp går ut på å forhindre. Da gjenstår bare at omfanget saken har fått, koker ned til å handle om en parallell til de meningsløse, doble fustasjopphengsoppkoblingene. Det kan hende det blir godt for nyhetredaktørene at det snart er jul, og tid for ettertanke!
For andre gang på kort tid må jeg ta Thorbjørn Jagland i forsvar, fordi et samlet pressekorps ikke har maktet å gi et balansert bilde av skattesituasjonen for vår permitterte Stortingspresident.
Man betaler skatt til Norge, fordi man parallelt nyter godt av godene (!) det norske samfunn yter. Bor man tilstrekkelig lenge utenfor landets grenser kan man få ulike former for skattefritak, fordi man ikke belaster samfunnet på samme måte. Bor man midlertidig utenfor landets grenser tilstrekkelig lenge nok, får man såkalt sjømannsskatt, dvs. at man slipper kommuneskatten og betaler kun trygdeavgiftene - statsskatten. Melder man flytting ut av Norge, og tilfredsstiller kravet om å oppholde seg utenfor landets grenser mer enn seksmåneder i året, så betaler man man skatt til det landet man har flyttet til. Er du diplomat så gjelder det særregler.
At Jagland nå slipper å betale skatt til Norge, forutsetter at han tilfredsstiller disse kravene, og at Norge overholder internasjonale konvensjoner knyttet borgere som har den type stillinger. Om han tjener 200 000 eller 2 000 000 er saken uvedkommende. (selv om man kan mene noe om å betale Jagland så mye for å bekle en stilling...)
Siden alle mener at det må betales skatt - så er det vanskelig å hevde at det er noe spesiell dobbeltmoral i saken. Hvis Jagland beskattes i Norge, i tillegg til Europarådets egen beskatning, så blir det dobbelbeskatning - noe alle er enig er en uting og internasjonale skattekonvensjoner nettopp går ut på å forhindre. Da gjenstår bare at omfanget saken har fått, koker ned til å handle om en parallell til de meningsløse, doble fustasjopphengsoppkoblingene. Det kan hende det blir godt for nyhetredaktørene at det snart er jul, og tid for ettertanke!
fredag 11. desember 2009
Verdensfred eller fotball-EM
Obama brukte en time på Nobel-foredraget sitt, du kan lese det på under 20 min på engelsk eller norsk.
Pasifister har aldri startet en krig, men de har heller aldri klart å skape og sikre fred og frihet. Motstandere av militære makt, som stolt marsjerer i sine fakkeltog, har sjelden opplevd konsekvensene av undertrykkelse og depoters ville fremferd. For hva er fred, uten frihet? Det er naturligvis ikke ideelt, men krig unngås ved å avskrekke den sterke, som undertrykker den svake, med en styrke som må være basert på medmenneskelighet, rettferdighet og tillit. Det hjelper til å bygge en fredligere verden. Og det opplever jeg er essensen i det Obama ønsker.
Og når vi er inne på høye ambisjoner:
Jeg synes det hadde vært gøy å bli verdensmester i Fotball, turn eller skiskyting, for å nevne noe. Det er viktig å ha ambisjoner, men det er samtidig viktig å være realistisk. Å tro at Norge skal kunne arrangere Fotball-EM ligger på det samme ambisjonsnivået, som om jeg skulle bli verdensmester i skiskyting. Det er er morsom tanke, men den burde aldri forlatt tankestadiet (i den grad den hadde noe der å gjøre...). At vår kulturminister bruker tid og ressurser på slike luftslott er i beste fall en feilvurdering.
Men når man ikke får spise middag med USAs president, så er det kanskje hyggelig å få et møte med fotballpresidenten i stede for?
Pasifister har aldri startet en krig, men de har heller aldri klart å skape og sikre fred og frihet. Motstandere av militære makt, som stolt marsjerer i sine fakkeltog, har sjelden opplevd konsekvensene av undertrykkelse og depoters ville fremferd. For hva er fred, uten frihet? Det er naturligvis ikke ideelt, men krig unngås ved å avskrekke den sterke, som undertrykker den svake, med en styrke som må være basert på medmenneskelighet, rettferdighet og tillit. Det hjelper til å bygge en fredligere verden. Og det opplever jeg er essensen i det Obama ønsker.
Og når vi er inne på høye ambisjoner:
Jeg synes det hadde vært gøy å bli verdensmester i Fotball, turn eller skiskyting, for å nevne noe. Det er viktig å ha ambisjoner, men det er samtidig viktig å være realistisk. Å tro at Norge skal kunne arrangere Fotball-EM ligger på det samme ambisjonsnivået, som om jeg skulle bli verdensmester i skiskyting. Det er er morsom tanke, men den burde aldri forlatt tankestadiet (i den grad den hadde noe der å gjøre...). At vår kulturminister bruker tid og ressurser på slike luftslott er i beste fall en feilvurdering.
Men når man ikke får spise middag med USAs president, så er det kanskje hyggelig å få et møte med fotballpresidenten i stede for?
torsdag 10. desember 2009
Obama definerer politikerrollen på nytt
I dag lander Barack Obama i Norge. Selv har jeg blitt hindret av sperringene til å gå på kontoret (!) I luften har det vært flere helikopter surrende, enn fluer over en hundebæsj (kanskje et dårlig bilde...) Og ingen snakker om noe annet.
Enig eller uenig med hans synspunkter - jeg kan ikke la være å beundre denne karen som har tatt Amerika og verden med storm, med en karisma og en politisk agenda som mangler sidestykke på denne siden av Murens fall.
Og det er nettopp det å ha en tydelig politisk agenda, som skiller Obama fra sine politiske motstykker i de fleste andre vest-europeiske land - og vårt eget land i særdeleshet. Uten opphold har Obama gått i gang med til dels upopulære prosesser for å løse både nasjonale og internasjonale utfordringer - og det i første presidentperiode. Historisk sett utfører amerikanske presidenter særdeles lite i sine første regjeringsperioder - i beste fall velgerfrierier, som skal sikre gjenvalg.
I den grad norske politikere skulle la seg inspirere av dagens 250 millioner kroners besøk - så må det være å få en tilsvarende politisk ryggrad, og ville utvikle samfunnet, ikke bare ønske å sitte ved roret.
PS! Dersom noen mener at dagens blogg er et paradoks, i forhold til gårsdagens betraktning - point taken!
Enig eller uenig med hans synspunkter - jeg kan ikke la være å beundre denne karen som har tatt Amerika og verden med storm, med en karisma og en politisk agenda som mangler sidestykke på denne siden av Murens fall.
Og det er nettopp det å ha en tydelig politisk agenda, som skiller Obama fra sine politiske motstykker i de fleste andre vest-europeiske land - og vårt eget land i særdeleshet. Uten opphold har Obama gått i gang med til dels upopulære prosesser for å løse både nasjonale og internasjonale utfordringer - og det i første presidentperiode. Historisk sett utfører amerikanske presidenter særdeles lite i sine første regjeringsperioder - i beste fall velgerfrierier, som skal sikre gjenvalg.
I den grad norske politikere skulle la seg inspirere av dagens 250 millioner kroners besøk - så må det være å få en tilsvarende politisk ryggrad, og ville utvikle samfunnet, ikke bare ønske å sitte ved roret.
PS! Dersom noen mener at dagens blogg er et paradoks, i forhold til gårsdagens betraktning - point taken!
onsdag 9. desember 2009
Sommeren er ikke over - det er fortsatt Agurktid!
Det kan virke som om Agurktidene for media er utvidet. Ellers så mener norske redaktører at det er viktig for det norske folk å vite hva Sercret Service-medarbeiderne har med seg på tur (tjenestevåpen, radio og skuddsikkervest), fargen på Nobel-serviset på Grand (hvit med gullkant og nobelpris-symbol) eller hvordan flyet som presidenten skal ta ser ut innvendig.
Det er nesten ikke grense for kreativiteten blant redaksjonene i disse dager, og den lille informasjonen som kan være litt viktig, drukner i all støyen. Som for eksempel at E6 mellom Gardermoen og Oslo stenges, og at det du må være forberedt på å gå gjennom metalldetektor, dersom du skal kjøpe sjokolade hos Freia på Grand hotell de neste to dagene...
Nå sitter jeg bare og venter (ironi!) på den kioskveltende nyheten: "Air Force One har tatt av med kurs mot Norge". (Den store nyheten hadde vel vært om flyet ikke hadde tatt av...!)
Og så et lite råd til de av dere som har en litt dårlig nyhet å komme med nå i julestria. I morgen klokken 0845, når Barack Obama lander på Gardermoen, så vil alle pressemeldinger havne mer eller mindre rett i søpla - og nyheter som vanligvis ville regjert nyhetsbildet, vil knapt få en notis! Det er tid for å slippe likene ut av skapet!
Det er nesten ikke grense for kreativiteten blant redaksjonene i disse dager, og den lille informasjonen som kan være litt viktig, drukner i all støyen. Som for eksempel at E6 mellom Gardermoen og Oslo stenges, og at det du må være forberedt på å gå gjennom metalldetektor, dersom du skal kjøpe sjokolade hos Freia på Grand hotell de neste to dagene...
Nå sitter jeg bare og venter (ironi!) på den kioskveltende nyheten: "Air Force One har tatt av med kurs mot Norge". (Den store nyheten hadde vel vært om flyet ikke hadde tatt av...!)
Og så et lite råd til de av dere som har en litt dårlig nyhet å komme med nå i julestria. I morgen klokken 0845, når Barack Obama lander på Gardermoen, så vil alle pressemeldinger havne mer eller mindre rett i søpla - og nyheter som vanligvis ville regjert nyhetsbildet, vil knapt få en notis! Det er tid for å slippe likene ut av skapet!
søndag 6. desember 2009
Urettferdig klimautslipp
I Norge er vi miljøverstinger som alle andre i den vestlige verden. For øyeblikket er det CO2-utslipp miljøverdenen er opptatt av, og jeg innrømmer at også jeg kjører mer bil enn strengt tatt nødvendig og at det sikkert er andre utslipp som jeg også kunne begrense for å stoppe den globale oppvarmingen.
I Aftenposten, lørdag 5/12 står det under Innsikt (s 15) at CO2 utslipp fra forbrenning av kull, gass og olje står for 56 prosent av det totale utslippet, mens 8 prosent av CO2-utslippen kommer fra lystgass - LYSTGASS (red. anm: Dinitrogenoksid (N2O)).
Det kan tenkes det er en skrivefeil - og om det ikke er det, så er det helt helt sikkert en eller annen forklaring på dette innenfor fysikk eller kjemi. Men når du tenker på all biltrafikk i verden, alle oljeplattformer, oljefyrte båttrafikk, varmeanlegg i industrien og ikke minst alle kullkraftverkene som spyr ut CO2 i ufattelige mengder - hele tiden, så må det være noen som har det ufattelig gøy et sted - eller noen som er skikkelig redd for tannlege.
Lukk øynene og se for deg de verste bildene fra biltrafikk i Los Angeles, industriforurensing i Russland, kullkraftverk i Kina osv. og så tenk noen bruker altså en syvendedel av all olje/gass/kull-forbrenning på lystgass. Det er MYE lystgass!!!
Hadde vi fått noe av den lystgassen til Norge, så ville miljødebatten fått en morsommere dimensjon.
I Aftenposten, lørdag 5/12 står det under Innsikt (s 15) at CO2 utslipp fra forbrenning av kull, gass og olje står for 56 prosent av det totale utslippet, mens 8 prosent av CO2-utslippen kommer fra lystgass - LYSTGASS (red. anm: Dinitrogenoksid (N2O)).
Det kan tenkes det er en skrivefeil - og om det ikke er det, så er det helt helt sikkert en eller annen forklaring på dette innenfor fysikk eller kjemi. Men når du tenker på all biltrafikk i verden, alle oljeplattformer, oljefyrte båttrafikk, varmeanlegg i industrien og ikke minst alle kullkraftverkene som spyr ut CO2 i ufattelige mengder - hele tiden, så må det være noen som har det ufattelig gøy et sted - eller noen som er skikkelig redd for tannlege.
Lukk øynene og se for deg de verste bildene fra biltrafikk i Los Angeles, industriforurensing i Russland, kullkraftverk i Kina osv. og så tenk noen bruker altså en syvendedel av all olje/gass/kull-forbrenning på lystgass. Det er MYE lystgass!!!
Hadde vi fått noe av den lystgassen til Norge, så ville miljødebatten fått en morsommere dimensjon.
fredag 4. desember 2009
Ikke-fortjente Nobelpriser...
A-magasinet bruker i dag forsiden, og 7 sider på å fortelle om alle som mener president Obama ikke fortjener Nobels fredspris. Gjennomgangstonen er at han ikke har oppnådd så mye / noe foreløpig, og det hadde vært bedre å vente noen år. Å gi klangbunn til kritikerne er jo et typisk medieperspektiv. Men nå er jo ikke kritikken mot prisutdelingen noe nytt, og jeg forventet at A-magasinet hadde tatt et mer kreativt grep, og satt prisutdelingen, og kritikken mot den, i et bredere perspektiv enn det som er kommet frem til nå.
La oss først ta kritikken mot at han ikke har oppnådd noe. I 1984 fikk biskop Tutu fredsprisen for han utrettelige kamp mot Aparteid-regimet. Men regimet falt ikke før ti år etter, og jfr Obama-kritikken burde man ha ventet til kampen var vunnet. I 1935 gikk Nobelprisen til journalist og pasifist Carl von Ossietzky for hans kamp mot nazismen og Adolf Hitler. Jfr Obama-kritikken burde man ha ventet til etter WW2 for å se om kampen mot Hitler var riktig. (Ossietzky døde i konsentrasjonsleir i 1938). President Jimmy Carter fikk nobelprisen for hans innsats for fred i blant annet Midt-Østen, i 2002. Jfr Obama-kritikken, så burde man ha ventet til det ble fred i Midt-Østen. Aung San Suu Kyi vant prisen i 1991 for kampen mot Burma-regimet, som fortsatt sitter ved makten... Og Shirin Ebadi vant prisen i 2003 for kampen mot prestestyret i Iran. Det er altså andre som har fått prisen tidligere som en påskjønnelse for deres innsats for å vri verden i en mer fredlig retning, og ikke bare for å ha oppnådd noe.
Kritikerne mot tildelingen av fredsprisen til Barack Obama, sier at pr 1. februar, da tidsfristen for nominasjonen til fredsprisen gikk ut, så hadde i alle fall ikke Obama gjort noe (og for så vidt ikke gjort noe senere heller...). Allerede i 2007 startet Obama arbeidet med å vri USA fra å vinne verdensfreden med krig til å bruke diplomati. I juli 2008 startet Obama kampen for å forby atomvåpen i verden, både gjennom ikke spredning og nedbygging av nåværende arsenal. Før han ble president, så ville hann gjenbygge FN som verdensorganisasjon, forby tortur og bruk av hemmelig fengsel.
Det er ikke ofte jeg har tatt meg i å forsvare Thorbjørn Jagland, men jeg tar meg i å synes prisutdelingen både var riktig, modig og fremtidsrettet. Så kan man jo mene noe om å bruke 250 millioner kroner på å sikre presidenten Obama i 48 timer mens han er i Oslo. Men det er en annen blogg.
(For å sette nobelprisutdelingen i perspektiv - se Rachel Maddows gjennomgang på YouTube)
La oss først ta kritikken mot at han ikke har oppnådd noe. I 1984 fikk biskop Tutu fredsprisen for han utrettelige kamp mot Aparteid-regimet. Men regimet falt ikke før ti år etter, og jfr Obama-kritikken burde man ha ventet til kampen var vunnet. I 1935 gikk Nobelprisen til journalist og pasifist Carl von Ossietzky for hans kamp mot nazismen og Adolf Hitler. Jfr Obama-kritikken burde man ha ventet til etter WW2 for å se om kampen mot Hitler var riktig. (Ossietzky døde i konsentrasjonsleir i 1938). President Jimmy Carter fikk nobelprisen for hans innsats for fred i blant annet Midt-Østen, i 2002. Jfr Obama-kritikken, så burde man ha ventet til det ble fred i Midt-Østen. Aung San Suu Kyi vant prisen i 1991 for kampen mot Burma-regimet, som fortsatt sitter ved makten... Og Shirin Ebadi vant prisen i 2003 for kampen mot prestestyret i Iran. Det er altså andre som har fått prisen tidligere som en påskjønnelse for deres innsats for å vri verden i en mer fredlig retning, og ikke bare for å ha oppnådd noe.
Kritikerne mot tildelingen av fredsprisen til Barack Obama, sier at pr 1. februar, da tidsfristen for nominasjonen til fredsprisen gikk ut, så hadde i alle fall ikke Obama gjort noe (og for så vidt ikke gjort noe senere heller...). Allerede i 2007 startet Obama arbeidet med å vri USA fra å vinne verdensfreden med krig til å bruke diplomati. I juli 2008 startet Obama kampen for å forby atomvåpen i verden, både gjennom ikke spredning og nedbygging av nåværende arsenal. Før han ble president, så ville hann gjenbygge FN som verdensorganisasjon, forby tortur og bruk av hemmelig fengsel.
Det er ikke ofte jeg har tatt meg i å forsvare Thorbjørn Jagland, men jeg tar meg i å synes prisutdelingen både var riktig, modig og fremtidsrettet. Så kan man jo mene noe om å bruke 250 millioner kroner på å sikre presidenten Obama i 48 timer mens han er i Oslo. Men det er en annen blogg.
(For å sette nobelprisutdelingen i perspektiv - se Rachel Maddows gjennomgang på YouTube)
onsdag 2. desember 2009
Verdens mest effektive DM
Her forleden sendte jeg inn et forslag til hvordan Facebook kan bli enda bedre. All den tid man sitter bak skjermen en 20-30 minutter hver dag, så gjør man seg jo noen tanker om forbedringspotensialet.
At jeg skulle få brev fra Facebook-sjefen selv, var likevel litt mer enn jeg hadde forventet. Men da jeg åpnet FB-kontoen i dag, så var det faktisk akkurat det som hadde skjedd. På toppen av profilen min lå det brev fra selveste Mark Zuckerberg.
Gleden over at forslaget mitt hadde fått FB-him self til å kontakte meg, gikk imidlertid raskt over til oppglødhet da jeg oppdaget at 350 millioner andre FB-brukere hadde fått samme brev.
For en kanal - for en unik, global kommunikasjonskanal som her har åpnet seg - rett inn på min egen hjemmeside på FB! 350 millioner mennesker på en gang! Tenk hvilken gjennomslagskraft dette budskapet har. Tenk om Obama, FN eller WTO fikk samme tilgang og oppmerksomhet til så mange mennesker. Eller Klimapanelet i København. Tenk om, tenk om... Så innhentet realiteten meg og jeg skjønte at den neste som fikk tilgang på denne kanalen sannsynligvis var Coca-Cola, McDonalds, American Tobacco Company eller noen andre som kjøpte seg til en slik tilgang til min egen hjemmeside. Og jeg følte meg litt utnyttet i stede for.
At jeg skulle få brev fra Facebook-sjefen selv, var likevel litt mer enn jeg hadde forventet. Men da jeg åpnet FB-kontoen i dag, så var det faktisk akkurat det som hadde skjedd. På toppen av profilen min lå det brev fra selveste Mark Zuckerberg.
Gleden over at forslaget mitt hadde fått FB-him self til å kontakte meg, gikk imidlertid raskt over til oppglødhet da jeg oppdaget at 350 millioner andre FB-brukere hadde fått samme brev.
For en kanal - for en unik, global kommunikasjonskanal som her har åpnet seg - rett inn på min egen hjemmeside på FB! 350 millioner mennesker på en gang! Tenk hvilken gjennomslagskraft dette budskapet har. Tenk om Obama, FN eller WTO fikk samme tilgang og oppmerksomhet til så mange mennesker. Eller Klimapanelet i København. Tenk om, tenk om... Så innhentet realiteten meg og jeg skjønte at den neste som fikk tilgang på denne kanalen sannsynligvis var Coca-Cola, McDonalds, American Tobacco Company eller noen andre som kjøpte seg til en slik tilgang til min egen hjemmeside. Og jeg følte meg litt utnyttet i stede for.
Må vi ha uføretrygdede i Norge?
Å bli arbeidsledig/sykemeldt og til slutt uføretrygdet er en skjebne om har rammet mange i Norge de siste årene - for mange til at vår nasjonale økonomi skal tåle de medfølgende trygdeutgiftene over tid.
Et godt bilde av dette kan være å si at Trygdeavdelingen i A/S Norge blitt for stor, og må nedbemanne. Som i alle nedbemanningsprosesser må det lages sluttpakker som må være forutsigbar, rettferdig, motiverende og økonomisk forsvarlig i forhold til den øvrige driften.
Et av målene for en nedbemanningsprosess er å få medarbeiderne over i ny, verdiskapende virksomhet. For å få til dette kan det kreves at medarbeiderne tar en ny utdannelse og /eller velger andre karriereveier enn det som opprinnelig var tiltenkt.
I dag kan 25 år gamle snekkere oppleve å bli uføretrygdet. Samtidig er det en rekke ledige jobber innenfor helse og omsorgssektoren. Alle typer tjenesteinnkjøp i det offentlige blir satt ut på anbud, i stede for å la uføretrygdede få en yrkesmulighet med nærmest samme inntekt som de i dag får som uføretrygdet.
Løsningen på trygdeutfordringen krever at myndighetene og aktørene i arbeidslivet tenker nytt og annerledes. Offentlig utdanningsinstitusjoner må forberedes på å ta imot betydelig flere studenter og elever, enn det bare ungdomskullene tilsier. Viktigst er det imidlertid at det må bli lov å mene at de som vil arbeide, skal ha høyere inntekt enn de som ikke vil arbeide. Målet må være alle skal være med å bidra til samfunnets verdiskapning på sine forutsetninger, og at ingen er uføretrygdet.
Et godt bilde av dette kan være å si at Trygdeavdelingen i A/S Norge blitt for stor, og må nedbemanne. Som i alle nedbemanningsprosesser må det lages sluttpakker som må være forutsigbar, rettferdig, motiverende og økonomisk forsvarlig i forhold til den øvrige driften.
Et av målene for en nedbemanningsprosess er å få medarbeiderne over i ny, verdiskapende virksomhet. For å få til dette kan det kreves at medarbeiderne tar en ny utdannelse og /eller velger andre karriereveier enn det som opprinnelig var tiltenkt.
I dag kan 25 år gamle snekkere oppleve å bli uføretrygdet. Samtidig er det en rekke ledige jobber innenfor helse og omsorgssektoren. Alle typer tjenesteinnkjøp i det offentlige blir satt ut på anbud, i stede for å la uføretrygdede få en yrkesmulighet med nærmest samme inntekt som de i dag får som uføretrygdet.
Løsningen på trygdeutfordringen krever at myndighetene og aktørene i arbeidslivet tenker nytt og annerledes. Offentlig utdanningsinstitusjoner må forberedes på å ta imot betydelig flere studenter og elever, enn det bare ungdomskullene tilsier. Viktigst er det imidlertid at det må bli lov å mene at de som vil arbeide, skal ha høyere inntekt enn de som ikke vil arbeide. Målet må være alle skal være med å bidra til samfunnets verdiskapning på sine forutsetninger, og at ingen er uføretrygdet.
tirsdag 1. desember 2009
Nå vil det gå bedre for SAS...
...men dårligere for COOP!
Blant Norges rikeste familier finner vi Johansen, Reitan og Hagen. Felles for disse er at de er blitt rike på å selge oss vårt daglige brød, og annen hverdagsmat, gjennom hhv. NorgesGruppen, Rema og Rimi. Suksesshistorier som viser at det med godt kremmerskap er mulig å bygge seg opp enorme formuer også i landet vårt.
Ola H Strand sier i dagens Aftenposten, at høye dagligvarepriser skyldes lite konkurranse mellom leverandørene. Ola H Strand kommer fra topplederjobb i SAS, som har levert katastroferesultater år etter år, og skal begynne som sjef i COOP. Katastroferesultatene i SAS er ikke så vanskelig å skjønne dersom det er slike ledere som har sittet bak spakene.
Høye dagligvarepriser skyldes at dagligvarebutikkene tar seg godt betalt og skaper milliardformuer for sine eiere!
Nå kan det tenkes at bildet er litt mer nyansert enn dette, men å starte som COOP-sjef med en slik tiltredelseserklæring og et slikt perspektiv overfor kunder og samarbeidspartnere kan betegnes på mange andre måter enn strategisk smart. Strategisk smart kan vel heller ikke sies å ha preget SAS de siste årene. Pass deg Bjørn, nå kan du få mer bruk for luftkampferdighetene dine igjen!
Blant Norges rikeste familier finner vi Johansen, Reitan og Hagen. Felles for disse er at de er blitt rike på å selge oss vårt daglige brød, og annen hverdagsmat, gjennom hhv. NorgesGruppen, Rema og Rimi. Suksesshistorier som viser at det med godt kremmerskap er mulig å bygge seg opp enorme formuer også i landet vårt.
Ola H Strand sier i dagens Aftenposten, at høye dagligvarepriser skyldes lite konkurranse mellom leverandørene. Ola H Strand kommer fra topplederjobb i SAS, som har levert katastroferesultater år etter år, og skal begynne som sjef i COOP. Katastroferesultatene i SAS er ikke så vanskelig å skjønne dersom det er slike ledere som har sittet bak spakene.
Høye dagligvarepriser skyldes at dagligvarebutikkene tar seg godt betalt og skaper milliardformuer for sine eiere!
Nå kan det tenkes at bildet er litt mer nyansert enn dette, men å starte som COOP-sjef med en slik tiltredelseserklæring og et slikt perspektiv overfor kunder og samarbeidspartnere kan betegnes på mange andre måter enn strategisk smart. Strategisk smart kan vel heller ikke sies å ha preget SAS de siste årene. Pass deg Bjørn, nå kan du få mer bruk for luftkampferdighetene dine igjen!
Abonner på:
Innlegg (Atom)