A-magasinet bruker i dag forsiden, og 7 sider på å fortelle om alle som mener president Obama ikke fortjener Nobels fredspris. Gjennomgangstonen er at han ikke har oppnådd så mye / noe foreløpig, og det hadde vært bedre å vente noen år. Å gi klangbunn til kritikerne er jo et typisk medieperspektiv. Men nå er jo ikke kritikken mot prisutdelingen noe nytt, og jeg forventet at A-magasinet hadde tatt et mer kreativt grep, og satt prisutdelingen, og kritikken mot den, i et bredere perspektiv enn det som er kommet frem til nå.
La oss først ta kritikken mot at han ikke har oppnådd noe. I 1984 fikk biskop Tutu fredsprisen for han utrettelige kamp mot Aparteid-regimet. Men regimet falt ikke før ti år etter, og jfr Obama-kritikken burde man ha ventet til kampen var vunnet. I 1935 gikk Nobelprisen til journalist og pasifist Carl von Ossietzky for hans kamp mot nazismen og Adolf Hitler. Jfr Obama-kritikken burde man ha ventet til etter WW2 for å se om kampen mot Hitler var riktig. (Ossietzky døde i konsentrasjonsleir i 1938). President Jimmy Carter fikk nobelprisen for hans innsats for fred i blant annet Midt-Østen, i 2002. Jfr Obama-kritikken, så burde man ha ventet til det ble fred i Midt-Østen. Aung San Suu Kyi vant prisen i 1991 for kampen mot Burma-regimet, som fortsatt sitter ved makten... Og Shirin Ebadi vant prisen i 2003 for kampen mot prestestyret i Iran. Det er altså andre som har fått prisen tidligere som en påskjønnelse for deres innsats for å vri verden i en mer fredlig retning, og ikke bare for å ha oppnådd noe.
Kritikerne mot tildelingen av fredsprisen til Barack Obama, sier at pr 1. februar, da tidsfristen for nominasjonen til fredsprisen gikk ut, så hadde i alle fall ikke Obama gjort noe (og for så vidt ikke gjort noe senere heller...). Allerede i 2007 startet Obama arbeidet med å vri USA fra å vinne verdensfreden med krig til å bruke diplomati. I juli 2008 startet Obama kampen for å forby atomvåpen i verden, både gjennom ikke spredning og nedbygging av nåværende arsenal. Før han ble president, så ville hann gjenbygge FN som verdensorganisasjon, forby tortur og bruk av hemmelig fengsel.
Det er ikke ofte jeg har tatt meg i å forsvare Thorbjørn Jagland, men jeg tar meg i å synes prisutdelingen både var riktig, modig og fremtidsrettet. Så kan man jo mene noe om å bruke 250 millioner kroner på å sikre presidenten Obama i 48 timer mens han er i Oslo. Men det er en annen blogg.
(For å sette nobelprisutdelingen i perspektiv - se Rachel Maddows gjennomgang på YouTube)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar