I dag lander Barack Obama i Norge. Selv har jeg blitt hindret av sperringene til å gå på kontoret (!) I luften har det vært flere helikopter surrende, enn fluer over en hundebæsj (kanskje et dårlig bilde...) Og ingen snakker om noe annet.
Enig eller uenig med hans synspunkter - jeg kan ikke la være å beundre denne karen som har tatt Amerika og verden med storm, med en karisma og en politisk agenda som mangler sidestykke på denne siden av Murens fall.
Og det er nettopp det å ha en tydelig politisk agenda, som skiller Obama fra sine politiske motstykker i de fleste andre vest-europeiske land - og vårt eget land i særdeleshet. Uten opphold har Obama gått i gang med til dels upopulære prosesser for å løse både nasjonale og internasjonale utfordringer - og det i første presidentperiode. Historisk sett utfører amerikanske presidenter særdeles lite i sine første regjeringsperioder - i beste fall velgerfrierier, som skal sikre gjenvalg.
I den grad norske politikere skulle la seg inspirere av dagens 250 millioner kroners besøk - så må det være å få en tilsvarende politisk ryggrad, og ville utvikle samfunnet, ikke bare ønske å sitte ved roret.
PS! Dersom noen mener at dagens blogg er et paradoks, i forhold til gårsdagens betraktning - point taken!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar