Tidligere i år skrev New York Times om konsekvensene av nettavisenes stadige nedbemanninger; man går over til å bruke freelancere, og stadig mindre anerkjente freelancere.
Dette er en utvikling som ikke vil stoppe, men som sannsynligvis vil ble en ny forretningsmodell for nyhetsformidling på nettet - hvor nettavisens rolle blir å kvalitetssikre de uavhengige bidragsyterne som leverer nyhetsstoffet, uavhengig av journalistens / skribentens geografiske og organisasjonsmessige tilknytning - noe New York Times ikke gjorde i forbindelse med bruken av The Fiscal Times . (Ref. artikkelen over.)
Forretningsmodellen er forsåvidt ikke ny. Innenfor de vitenskapelige tidsskriftene er det et lignende system, hvor redaktør og redaksjonskomite kvalitetssikrer alle artikler som kommer på trykk. Jo mer prestisjefylt magasin, jo trangere er nåløyet for å komme på trykk, og jo mer interessant er det å lese disse magasinene. Tilsvarende vil de best kvalitetssikrede nettavisene bli de mest leste.
I en virtuell verden er det lite sannsynlig at en avisredaksjon har alle de beste journalistene i forhold til alle de temaene som folk ønsker å lese om. I motsetning til det NY Times skriver, vil imidlertid ikke alternativet bli å bruke stadig mindre anerkjente freelancere, men snarere tvert i mot. Kunsten for redaktørene er å lage en nettverksorganisasjon, hvor en helt ny kompetansen blir avgjørende - å lage velfungerende, virtuelle redaksjoner.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar