Det kan hende sosiologer faktisk mener at talent ikke er arvelig, og alle kan gjøre hva som helst, bare de blir miljømessig riktig stimulert. For de av oss som opplever at det er mer enn bare miljøpåvirkning som har gjort for eksempel Harr-familien, Riise-familien eller Berger-familien spesiell, så blir Harald Eias TV-serie som å slå inn åpne dører.
Men det man ikke har i innhold, må man skape gjennom innpakning. Og innpakningen til Eias TV-serie, kan han virkelig være fornøyd med, selv. Både virkemiddelbruken i selve sendingene, og ikke minst PR-opplegget rundt serien, viser en offensivitet som vi sjelden eller aldri før har sett rundt en faktaorientert TV-serie.
For å ta virkemiddelbruken i selve sendingene: Kameravinkling, klipping og voice-over-teksten skaper inntrykk av stor dramatikk. Noen av intervjuene fremstår nesten som man har benyttet skjultkamera. Dette skaper god underholdning, men gir samtidig inntrykk av at serieskaperne må ta igjen for manglende innhold med dramaturgiske virkemidler.
PR-messig så har sjelden eller aldri en slik TV-serie fått mer oppmerksomhet. Om debatten rundt programmet er fullregisert, eller det bare en kosekvens av at Eia & Co har stukket fingeren i øye på tilstrekkelig mange, vil bare bli spekulasjoner. Uavhengig av hva som er styrt og hva som bare skjer som en følge av serien, så er PR-opplegget nærmest enestående. Både PR'en i forkant av serien, og i forkant av hver sending, kan nærmest stå som en lærebok for PR-strategier for TV-serier.
Et fristende spørsmål å stille er hva slags program Eia & Co egentlig har laget. Er dette undervisnings-TV, debatt-program eller underholdnings-TV. Selv om et ressonement rundt dette kunne vært spennende, så er svaret til syvende og sist uvesentlig. For seriens suksess vil bli målt i seertall, og ikke menneskehetens eventuelt økte opplysthet rundt arv og miljø.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar