Statskirken står for fall i Norge. Interne krefter i kirken har kjempet for å få større makt innad i kirken. Ved å skille kirke og stat, kan Kirkerådet og Bisperådet selv stå for ansettelsene, og således bruke dette aktivt i styringen av kirken og presteskapet. Samtidig gjøres Den norske Kirke til et trossamfunn på lik linje med Ahmadiyya Muslim Jamaat, Norges største muslimske trossamfunn, noe som er ganske naturlig ut i fra et teologisk perspektiv.
Statskirken har vært en dugnadskirke, hvor den kooperative tankegangen har funnet gjenklang i en sosialdemokratisk kultur. Rundt om i landet står en rekke kirker som er bygd av og for folket, og Statskirkens formue de siste 100 årene er bygget opp på dugnadsånden i menighetene. Samtidig har kirken gitt tilbake, ved å være den mest sentrale kulturbæreren både lokalt og nasjonalt. Det er ved de store og små milepælene i livet vi vender oss til kirken, når den tilbyr en unik kulturell ramme rundt disse begivenhetene. Når den demokratiske styringen av kirken forsvinner, er det unaturlig at det nye trossamfunnet, som foreløpig vil kalle seg Den norske Kirke, skal få røve til seg verdiene som er skapt av folket. Det er lokaldemokratiet gjennom kommunene som bør være den rettmessige eier av "kirkens eiendommer", og så får et hvert trossamfunn leie dette ut i fra eget behov.
I dag blir enhver ny borger nærmest automatisk innmeldt i Statskirken ved fødsel. Når Statskirken forsvinner, og Den norske Kirke blir et av mange trossamfunn i landet, så forsvinner denne automatikken, og foreldre må aktivt velge om barnet skal være med i et trossamfunn. I en tid hvor det religiøse fokuset blir stadig mer utydelig, og hvor maktkampene innad i kirken synliggjør presteskapets så altfor jordlige tilhørighet, kan det hende at rekrutteringen blir mye dårligere, veldig fort.
For en kirke med 2000 års tradisjoner, og en tro på evig liv, er det betenkelig at perspektivet ikke er lengre enn mer makt til seg selv. Det heter seg at det er bedre å være stor høvding i lite telt, enn liten høvding i stort telt. For en biskop uten kirkerom og menighet, kan teltanalogien bli mer bokstavelig enn det de har forestilt seg.
Hei, Magne fra VG Nett her. Nå har jeg lagt innlegget ditt inn som dagens anbefaling på Lesernes VG.
SvarSlettNei, ”enhver ny borger” (i Norge) blir IKKE automatisk innmeldt i statskirken ved fødsel. De skal iallfall ikke gjøre det, selv om det nok har forekommet og kommer til å forekomme til medlemsregisteret er helt på plass. Innmeldt skal man først bli ved dåp, strengt tatt.
SvarSlettSå din påstand om at foreldrene må aktivt velge om barnet skal være med i trossamfunnet Den norske kirke når stat og kirke skiller lag, er altså ikke rett. For slik er det allerede i dag. Foreldrene må melde barnet inn til dåp, og da blir det registrert som medlem. Det kan imidlertid hende at barnet blir registrert, dog feilaktig, at det er medlem, siden begge foreldre er medlem eller lignende. Men det skal strengt tatt ikke være slik.
Når det gjelder rekrutteringen til presteskapet og andre kirkelige jobber, er vel den allerede lav, på grunn av ”høye krav” og ”lang utdannelse” for en forholdsvis lav lønn, arbeidstiden tatt i betrakting, ikke minst for presten. Maktkamper har det vært, og vil nok fortsatt være, siden menneskene er forskjellige og så videre.
Men det religiøse fokuset er vel der likevel, innimellom alt annet.
Hva er denne makten du snakker om? Nå vil jeg ikke nødvendigvis avsløre min holdning til stat/kirke-problematikken, men jeg mener du tar grundig feil i antydningen om at det er en kamp om makt som tilsier skillet mellom de to, framfor et demokrati. Det er jo ikke et demokrati om menighetsrådet innstiller den eller den presten, mens bispedømmerådet innstiller en annen og ansetter denne som menigheten ikke vil ha? Det er heller ikke noe demokrati at når menighetene, fellesrådene og bispedømmet vil ha den biskopen, mens det er en annen som blir tilsatt av regjeringen? Men at kirken selv får bestemme hvem som skal være prest i deres menighet, biskop i deres bispedømme – er ikke det demokrati i dine øyne? Det motsatte av dette er vel nærmere et diktatur, selv om man er aldri så mye politiker og vil «det beste»?
Takk for kommentarer. Ideen om et kirkelig demokrati er god, men i praksis lite reell innenfor et kirkelig hierarkisk system. Og det er vel noe av kjernen i problemet.
SvarSlettKan du fortelle meg hvordan det kirkelige demokratiet fungerer i praksis i DnK?
SvarSlettDet er jo fortsatt uklart hvordan det nye systemet vil fungere, og kirkerådets tilnærming går lengre enn det kompromisset i stortinget legger opp til. Når det er sagt, så er det nok andre som er mer kompetent til å forklare det kirkelige demokratiet det legges opp til. Mitt poeng er at kirkelig demokrati i praksis vil være et paradoks. Dette er et hierarkisk system, hvor ledelsen bestemmer, og de såkalte demokratiske organene vil bli et alibi.
SvarSlettMorsomt innlegg fra en som tydelig vis ikke bryr seg like mye om hvor kirka kommer fra som egne meninger om hva kirka skal være.
SvarSlettKirken stammer opprinnelig fra en tros retning vi betegner som kristendom. Kristendom kommer fra Kristus som vi kan lese en del om i en bok ved navnet Bibelen.
Det bygget som beskrives av Carl Fredrik her minner mer om ett samfundshus enn ett tempel som Bibelen beskriver.
Om bygningens hovedformål er å bli gjøre folket kaller vi det ett samfundshus hvor samfundet bestemmer.
Om bygningens hovedformål er å representere en bestemt ideologi / relgion bør den ha disse retnings linjene å følge.
Det vil enkelt forklart si at Bibelen burde være retnings snor for hva en kristen kirke med kors på taket skal inneholde og mene. Ett eksempel kan leses i Matteus 21. 12-13:
Jesus gikk så inn på tempelplassen og jaget ut alle dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker og sa til dem: «Det står skrevet: ' Mitt hus skal kalles et bønnens hus.' Men dere gjør det til en røverhule.»
Skal bygget derrimot representere folket og deres holdninger i dagens samfund bør vi fjerne korset fra spiret, klynge opp noe som representere folket... Noe slikt som penger, hor og egosentrering. Sette en populær kommune representant ved alterringen og tilby likeglad tabeletter og Jeger shot til forsammlingen...
En spade er en spade.
Hvem skal legge standaren for kirka?
Takk for kommentar. Du har helt rett. Mitt standpunkt er at Kirkens status i det norske folk ikke skyldes bokstavelige tolkninger fra bibelen, men den rollen kirken har spilt og spiller som kulturbærer i det norske samfunn. I et samfunn som er stadig mer skiftene og som blir stadig mer flerkulturelt, kan det være viktig å ha kulturbærere for det "urnorske" som de gode kirkelige verdiene og tradisjonene representerer. (Samtidig som vi skal ha respekt for andre kulturer.) Jeg ser at vi har ulikt syn i denne saken!
SvarSlettDiskusjonen rundt eiendomsretten til bygningsmassen blir jo underordnet i denne sammenhengen.
Det er jo helt vanvittig at vi som oppegående opplyste mennesker fremdeles kan tro på noe som stammer flere tusen år tilbake (merk, kristendommens forgjengere). Det er tydeligvis ingen som bryr seg noe særlig om alt ondskap denne type maktakse har brakt med seg i gjennom årtidene, og ikke minst hvor mye kirken har jobbet aktivt mot vitenskapen gjennom flere århundrer. Det hadde vært spennende å sett hvor langt vi hadde kommet nå hvis ikke det fantes personer som hele tiden finner ny måter å styre andre menneskers liv på. Det er av og til så jeg føler meg litt flau over å kalle meg menneske, når jeg ser voksne folk samle seg i templer for å be sammen til en skikkelse som bor opp i himmelen. Det burde vært gjort mer for å motarbeide religion, så kanskje vi faktisk etterhvert kan få et mye fredelig sammfunn, der ingen kan gjemme seg bak teologiske ideologier som til med barn vil ha vanskelig for å tro på om de ikke aktivt hadde blitt hjernevasket fra fødselen av.
SvarSlettJeg håper så inderlig jeg vil merke forbedringer i min livstid, men jeg det tror jeg nok ikke vil skje...
@ anonym 09/02/11: Jo, faktisk, man blir automatisk meldt inn i Statskirken i dag. En medstudent av meg har en norsk far som ikke er medlem av Statskirken, og en irsk mor som er medlem av den Katolse kirken. Ved Stortings- og Kirkevalger 2009 fikk medstudenten min, som er født i Norge, vedlagt stemmeseddel for Kirkevalget. Verken hun eller foreldrene hennes har meldt henne inn i Statskirken.
SvarSlettJeg får en ond smak i kjeften av det her. Kirken skal være en frontfigur av norsk urkultur og den ene grunnen for dens eksistens skal være et sted hvor folk kan komme overens i blind relativisme?
SvarSlettDette er ikke hva kirken står for. Kirken er et sted hvor menigheten samles for å ha felleskap sammen med gud som overhode. Det er et system skapt av Gud selv for å hjelpe oss i å styrke vår tro og for å ha felleskap med andre følgere av Jesus. Dette er en perversjon av kirkens egentlige mening. Den baseres på troen på jesus og står for alle lovene, gavene og verdiene av jesu tro. Det skal være et sted for jesu lære, ikke for samfunnets lære.
Kjære anonym 05:09 - Så sant som du sier at horrible ting har blitt gjort i hva folk tror har vært guds navn, så har du allikevel snudd opp ned på problemet. Jeg foreslår at du virkelig ser på hva begge sidene av saken har å si/gi til livssynet før du kommer med dine meninger.
Så du ser at kyrkja har greidd å byggje seg opp nye verdiar sia forrige gong øvrigheten rana ho og ynskjer at guden din (øvrigheten) skal slå kloa i desse og? Eg kan ikkje seie at eg er særleg overraska.
SvarSlettDu vet med andre ord ikke hvordan demokratiet i DnK er bygd opp og fungerer i praksis. Da er det et paradoks at du kan uttale deg om det.
SvarSlettDet kirkelige demokratiet fungerer godt. I lokalmenigheten har det valgte menighetsrådet stor innflytelse på de fleste områder av menighetslivet. Når det gjelder ansettelse av kapellaner og sogneprester så gjøres dette av et valgt bispedømmeråd. Det er flere eksempler på hvordan bispedømmerådet har ansatt en annen prest enn den som biskopen har innstilt, kanskje mest fremtredende i homofilispørsmålet. Vi har et valgt kirkemøte som bestemmer alle liturgier i kirken, det være seg høymessen. vigsler eller begravelser. Jeg opplever ikke at det er en maktkamp i kirken, i hvertfall ikke på grasrotplan. Her er folkuset mest på å være en nær og god kirke for de som måtte ha bruk for det. Omsorg for de svakeste og utstøtte, eldrebesøk, gravferder, brylluper, dåp, gudstjenester, konfirmantundervisning, ungdomsarbeid går mye av tiden med til. For meg virker dette ganske langt fra maktkamp. Evig eies kun et dårlig rykte, heter det vel. Det gjelder i høyeste grad kirken. Og forøvrig an det meldes at INGEN automatisk blir meldt inn i kirken. Det mæ være et bevisst valg fra foreldrene når de døper barnet sitt, og det kan vel ikke kirken lastes for. Barn som ikke er døpt, men har en eller to forelder som er medlem i DNK blir lagt inn som tilhørende (og ikke medlem) frem til en viss alder. Her er det jo opplagt en del feil med innmeldinger osv, men normen er slik. Det er verdt å legge merke til at det er regjering og storting i sin tid som har bestemt det slik. Kirken har tatt et stort initiativ ovenfor myndighetene for å få ryddet opp i dette.
SvarSlettDu har helt rett at jeg ikke vet så mye om demokratiet som er bygd opp i den norske kirke nettopp fordi jeg går ikke i den type menighet.
SvarSlettGuden min har alt sagt hvordan det skal gjøres. Han har alt lagt grunnlaget for hvordan vi skal ting når det kommer til livet, det gjelder også hvordan man skal ha menigheten.
Kirka er lagd for å gi læren som gud sa at vi skulle ha. Det er ment for å være et sted hvor vi samles for å la de tingene som Jesus sa være det samme som vi mener, slik det står i bibelen. En kirke som ikke gjør det og klarer ikke å ta stilling til spørsmål som bibelen gir svar på fordi de må ta hensyn til hva samfunnet minne er en kirke som gir vranglære.
Til anonym som kommenterte anonym og innmelding i statskirken.
SvarSlettGodt, men likevel ikke dekkende eksempel.
Årsaken til at denne jenta er innmeldt i Den norske kirke, er ganske enkelt at Staten, når den bestemte seg for at Kirken skulle få sitt eget medlemsregister og så videre, så skulle de ikke få utarbeide dette helt på egen hånd, men legge folkeregisteret til grunn. Og folkeregisteret inneholder jo selvsagt svært mange som ikke er medlemmer i Den norske kirke som kjent... Dermed var det MANGE, vel ikke SÅ mange, men mange nok som fikk valgkort i forbindelse med Valgkortet, som ikke er medlemmer i kirken, men de statlige registervaskerne trodde det. Og siden du henviste til at medstudenten din er student, betyr det sikkert at personen er over 21-22 år? Ergo altså «registrert» i folkeregisteret og overført til kirken fordi hun sikkert hadde et norskklingende navn, for eksempel. Tydelig utenlandske navn ble vasket vekk fra listene, men det var først i 2009 at man faktisk kunne begynne å få kirkens medlemsregister noenlunde korrekt, om folk som feilaktig hadde blitt «oppført» der, ved at alle medlemmer over 15 fikk valgkort. Om ikke, hadde disse fremdeles stått der som medlem, om de ikke aktivt hadde sjekket og meldt seg ut de siste årene.
Så beklager – det er fremdeles slik at man må melde seg inn i kirken gjennom dåpen som er den prinsipielle måten å gjøre det på. Det gjelder vel for så vidt både barn og voksne.
Om du hører deg rundt, vil du helt sikkert finne ateister og andre troende med norske navn som også fikk valgkort, fordi folkeregisteret ble lagt til grunn.