Den store taperen i DopMartin-saken er norsk presse

I går eksploderte det i norske medier. Terror og kuppforsøk ble skjøvet til side for sommerens største skandale. Martin Johnsrud Sundby er dømt for i dopingmisbruk. Er forferdelig trist dag – for norsk presse. For eksplosjonen ble liksom bare en liten kinaputt. Mediedekningen av dopingskandalen er dessverre selv skandaløs!

• Martin ble dopingtatt for to år siden. Likevel har ingen norsk sportsredaksjon skrevet om saken. Dette har vært en kioskvelter av en sak i TO år. Likevel har ingen skrevet om det før Martin ble doping-dømt! En journalistisk katastrofe. I beste fall skyldes det at Skiforbundet har klart å holde saken unna sportsjournalistenes kunnskap. Med såpass mange involverte interessenter, vitner dette om en total manglende graveegenskap hos denne journalistgeneren (i den grad disse redaksjonelle medarbeiderne kan kalles journalister) eller at journalistene må ta en ny vurdering av sine egne kilder. I verste fall, og dette er naturligvis bare en spekulasjon, så har sportsredaksjonene, som har vist om dette, deltatt i en dekkoperasjon rundt norsk skisports wonderboy nr 1, i påvente av at saken skulle gå over av seg selv. Denne spekulasjonen er i utgangspunktet utenkelig, men sportsredaksjonenes totalt ryggløse dekning av saken, når den først sprakk, åpner for at en slik spekulasjon faktisk ikke kan utelukkes. Det er veldig trist.
• Martin Johnsrud Sundby er tatt i doping, og dømt for dette. Like fullt opptrer en samlet pressekorps seg som en forlenget arm av skiforbundets PR-avdeling i en fordekning av sakens kjensgjerninger; Martin har dopet seg. Motvekten til Northugs litt grumsete, pokerspillende image er et dophode, både tatt og dømt etter internasjonal målestokk. Istedenfor å sette ham i en redaksjonell gapestokk, noe redaksjonene ville gjort med hvem som helst ellers, så åpnes spaltene for skiforbundets egen historie. Men denne historien er basert på Skiforbundets forsvarstale i domstol. Et forsvar og en historie som retten har kvalitetsjekket og funnet for lett. Enhver forsvarer av Martin Johnsrud Sundby gis fritt spillerom. Hvor finnes den kritiske pressen?
• Kritikerne sables ned av pressen. Selv om det tydeligvis er ferietid i redaksjonene, så forsøker man å ivareta kravet om et balansert i bilde, ved å slippe til kritikerne. I sports-norges største skandale siden Northugs fyllekjøring, så har imidlertid ikke redaksjonene kapasitet til å følge opp denne delen av historien, men nøyer seg med å sitere noen kjappe twitter-innlegg. Journalistene har imidlertid tid til å snakke med de som kjapt tar til motmæle mot disse kritikerne, og lar dem utbrodere sitt forsvar og sin kritikk mot kritikerne. Hvor er intervjuene av ekspertene som bekrefter WADA sin versjon, som faktisk vant frem i retten?
• Skiforbundets mediestrategi har virket. Vi er i agurkenes tidsalder. Halve Norge leser knapt nyheter, og vi som leser de, er mer opptatt av badetemperaturer og værmelding enn verdens utvikling. Midt i fellesferien. På det tidspunktet som du absolutt bør slippe de verste nyhetene, så kaller Skiforbundet inn til pressekonferanse og slipper nyheten om det som kanskje er Norges største dopingskandale gjennom tidene. Og mediene logrer villig med, uten en eneste kritisk stemme reises omkring tidspunktet for offentliggjøringen. Også her er det jo noen våkne sjeler der ute som er litt kritisk, noe som kommenteres, men ikke følges opp.
• Martin Johnsrud Sundby er en fantastisk skiløper. Dopingskandalen er to år gammel, og prestasjonene til Martin Johnsrud Sundby i sporet det siste året har vært like fabelaktige som i perioden hvor han dopet seg. Hvis man skulle gjøre en kritisk journalistisk arbeid rundt dommen, så ville det vært interessant å sett på prestasjonene i sporet i perioden med og uten doping. Det ville vært kritisk journalistikk rundt dommen – uten at redaksjonene fremstår som løpegutter for skiforbundets PR-avdeling.
• Martin Johnsrud Sundby trenger ikke å dope seg. Det er de aller fleste enig om! Han er sannsynligvis tidene fremste og mest teknisk begavede skiløper. Selv Brå, Ulvang, Dæhli og Northug blir satt i skyggen av ham. Dette har Skiforbundet ødelagt. Hvor er pressens kritiske tilnærming av dette. Tilnærmet fraværende. I stede skrytes Skiforbundet opp i skyene for den jobben de har gjort for å forsvare Martin Johnsrud Sundby etter at dopingskandalen var et faktum. Ja, at de til og med tar ansvaret for det for positiv omtale. Dette er kanskje Idretts-Norges største skandale i forhold hva idretten egentlig handler om. Men vårens klappjakt på Idretts-topper er tydeligvis lagt til side for sommeren.

Jeg har ikke lest dommen, og tar ikke stilling til den. Jeg tar heller ikke stilling til om Martin Johnsrud Sundby har dopet seg eller ikke. Dette går langt utover min forstand. Dette innlegget handler kun om medienes dekning av saken, basert på at norsk toppidrettsutøver har vært mistenkt for doping over en lengre periode, og nå er dømt for doping. Jeg synes Martin Johnsrud Sundby er en flott idrettsmann, som i denne saken åpenbart er en ufortjent taper. Det kan ikke sies medienes dekning av saken, her finnes det ingen formildende omstendigheter for den totale mangelen på kritisk journalistikk.