Nytt kapittel om Birkedalsaken og Siv Jensens strutsetilnærming i håndteringen av saken.
Det er fra bransjen selv kommet berettiget kritikk mot medienes håndtering av saken, med Aftenposten som den fremste målbærer. Og det er bra at pressen selv reagerer, for redaktørene i VG og Dagblad ikke klart å løfte hodet fra blodsporet de har fulgt. Birkedalsaken og Frp-ledelses-saken er i realiteten to forskjellige saker.
Trond Birkedal sitter uten talerett i Stavanger fengsel og heldigvis for det. Han har opplevd en offentlig henrettelse i VG og Dagbladet. Landets tabloidaviser har i denne saken utpekt seg selv til både dommer og bøddel, og har på sin vei tråkket over skjebnene til en rekke ungdommer. Denne saken viser at behovet for en presseombudsmann er overmodent. Noen må holde redaktørene i ørene. Det holder ikke med erfaringsmøter i redaksjonene i etterkant av saken, og hvor er egentlig erfaringene som pressen trakk etter Tønnesaken??
Samtidig har avisene fulgt opp ledelsen i Fremskrittspartiet manglende håndtering av saken på en meget offensiv måte. Med Siv Jensen i spissen, har partiet falt ned i hver eneste fallgrube man kan finne i dårlig krisekommunikasjon. Og avisene viser et bilde av presset toppolitiker som opptrer mer som en fornærmet skolepike enn en fremtidig statsministerkandidat. Hvem vil egentlig ha et slikt menneske som statsminister, selv om man er enig med partiets politikk?
Men kampanjejournalistikkens regi er slik at redaktørene gjerne vil vise effekten av jobben de har gjort, ved å gjøre en spørreundersøkelse om tilliten til de som har vært i medienes søkelys. Infact har gjort en undersøkelse for VG som viser at bare 2% prosent av FrPs velgere ønsker å bytte ut Siv Jensen som leder - det er sannsynligvis betydelig flere som vanligvis vil bytte henne ut. Med andre ord helbom for kampanjejournalistikken til VG og Dagbladet!
Denne helbommen er sannsynligvis mer spennende å snakke om for redaktørene på møtene sine, og de slipper derfor å bruke så mye tid på skjebnene til alle dem de har knust rundt omkring i Norge i sakens anledning.
onsdag 30. mars 2011
tirsdag 29. mars 2011
Nyttige idioter
Anne Holt har vært med på et PR stunt for Kagge forlag. Med et lite blogginnlegg har hun først innrømmet å være forfatteren bak pseudonymet "Anonym", før hun i dag går ut og avkrefter det hele. Og det lukter Kagge-regi bak: "He-he, der lurte jeg dere!"
Det har vært stille, ja, alt for stille, omkring "Anonym", med tanke på at bok nr 4 snart kommer fra Kagge forlag. Hva gjør man da? PR er som kjent en billig markedsføring, og får man noen kjendiser med på laget, så kommer pressen logrende og sluker kjøttbitene som kastes til dem rått.
Men er dette god PR? For Kagge forlag så har PR'en vært ubetalelig. Nå vet alle at det snart kommer en ny bok - og vi vet til og med at forfatteren kanskje omtales i boken. Og bok nr 4 vil også bli en suksess!
Men god PR er det ikke. Å skape medieoppmerksomhet med å gå ut med usannheter, eller det som også kalles løgn, er ikke vanskelig. Men selv om Kagge forlag har fått masse gratis reklame, så har PR-stuntet ikke vært gratis for Anne Holt. Hennes troverdighet og omdømme er skadet, og hun går inn i rekken av personer som ikke helt skjønner rekkevidden av bruken av sosiale medier.
Men mest pinlig er det for kulturjournalistene som ikke leste det enkle blottet, og lot seg bruke som nyttige idioter for å skape billig reklame.
Dette er et gufs fra fortidens PR aktiviteter.
Det har vært stille, ja, alt for stille, omkring "Anonym", med tanke på at bok nr 4 snart kommer fra Kagge forlag. Hva gjør man da? PR er som kjent en billig markedsføring, og får man noen kjendiser med på laget, så kommer pressen logrende og sluker kjøttbitene som kastes til dem rått.
Men er dette god PR? For Kagge forlag så har PR'en vært ubetalelig. Nå vet alle at det snart kommer en ny bok - og vi vet til og med at forfatteren kanskje omtales i boken. Og bok nr 4 vil også bli en suksess!
Men god PR er det ikke. Å skape medieoppmerksomhet med å gå ut med usannheter, eller det som også kalles løgn, er ikke vanskelig. Men selv om Kagge forlag har fått masse gratis reklame, så har PR-stuntet ikke vært gratis for Anne Holt. Hennes troverdighet og omdømme er skadet, og hun går inn i rekken av personer som ikke helt skjønner rekkevidden av bruken av sosiale medier.
Men mest pinlig er det for kulturjournalistene som ikke leste det enkle blottet, og lot seg bruke som nyttige idioter for å skape billig reklame.
Dette er et gufs fra fortidens PR aktiviteter.
onsdag 23. mars 2011
Likheten mellom Siv Jenssen og en struts
En krise kommer sjelden alene, og De aller fleste kriser vurderes ikke ut fra krisens årsak, men krisens håndtering. Disse to grunnleggende læresetningene innenfor krisekommunikasjon, ser det ikke ut til at Fremskrittspartiets ledelse har skjønt.
Et parti er ikke bare et maktpolitisk styringssystem og et partipolitisk program. Det er også en organisasjonen, men både tillitsvalgte og fast ansatte. Når Siv Jenssen prøver å holde en avstand mellom partiet og de tragiske avsløringene i Stavanger, så bommer hun fullstendig. Dette er en krise i og for Fremskrittspartiet, hvor de aller fleste har tilknytning til partiet. Det aller dårligste utgangspunktet for god krisehåndtering, er når ledelsen ikke erkjenner krisens tilstedeværelse, men stikker hodet i sanden!
God krisekommunikasjon handler om å ta vare på menneskene i situasjonen. Siv Jensen har forsøkt å gjøre dette, ved å ikke skyve sitt sentralstyremedlem ut i mørket, men glemmer at de fornærmede i saken også tilhører partiet! Hvor er medmenneskeligheten her? Hvor er partiets sentrale støtteapparat, når lokallaget i Stavanger trenger den krisestøtten det er mulig å oppdrive?
Hvor er lederen som står frem og erkjenner at dette er en krise for Fremskrittspartiet, som erkjenner at slikt ikke skal skje innen et parti, og som erkjenner at her må alle steiner snus for å få klarhet i hva man har vist i forkant, og hva partiet og det politiske miljøet som helhet kan lære av denne saken? Ydmykhet, uten å erkjenne skyld!
Jeg har tidligere kommentert partiledere manglende lederegenskaper i motgang. Og for å snu Siv Jensens egne resonnement mot henne selv: Det norske folk stemmer ikke bare på en politikk, de stemmer også på menneskene i de politiske partier. Og hva hjelper det med en attraktiv politikk, når ingen tør å ha deg inn i regjeringslokalene?
Et parti er ikke bare et maktpolitisk styringssystem og et partipolitisk program. Det er også en organisasjonen, men både tillitsvalgte og fast ansatte. Når Siv Jenssen prøver å holde en avstand mellom partiet og de tragiske avsløringene i Stavanger, så bommer hun fullstendig. Dette er en krise i og for Fremskrittspartiet, hvor de aller fleste har tilknytning til partiet. Det aller dårligste utgangspunktet for god krisehåndtering, er når ledelsen ikke erkjenner krisens tilstedeværelse, men stikker hodet i sanden!
God krisekommunikasjon handler om å ta vare på menneskene i situasjonen. Siv Jensen har forsøkt å gjøre dette, ved å ikke skyve sitt sentralstyremedlem ut i mørket, men glemmer at de fornærmede i saken også tilhører partiet! Hvor er medmenneskeligheten her? Hvor er partiets sentrale støtteapparat, når lokallaget i Stavanger trenger den krisestøtten det er mulig å oppdrive?
Hvor er lederen som står frem og erkjenner at dette er en krise for Fremskrittspartiet, som erkjenner at slikt ikke skal skje innen et parti, og som erkjenner at her må alle steiner snus for å få klarhet i hva man har vist i forkant, og hva partiet og det politiske miljøet som helhet kan lære av denne saken? Ydmykhet, uten å erkjenne skyld!
Jeg har tidligere kommentert partiledere manglende lederegenskaper i motgang. Og for å snu Siv Jensens egne resonnement mot henne selv: Det norske folk stemmer ikke bare på en politikk, de stemmer også på menneskene i de politiske partier. Og hva hjelper det med en attraktiv politikk, når ingen tør å ha deg inn i regjeringslokalene?
tirsdag 15. mars 2011
Flere kvinnelige redaktører
Norske medier har hatt noen gode uker. Først opprøret i Egypt. Så opprøret i Libya og nå katastrofen i Japan. For de som orienterer seg etter norske medier, så er verden ganske enkel. Det er en ting som skjer i verden om gangen.
Frem til jordskjelvet utenfor Japan, var avisene fulle av saker om opprøret i Libya. Nå er det knapt en notis å lese om kampene. Det er tydelig at redaktørene ikke klarer å håndtere mer enn en krise om gangen, en egenskap de deler med de fleste menn i sin alminnelighet.
For Gadaffi (eller hvordan han nå skriver navnet sitt) er jordskjelvet et bevis på at Allah er muslim. Aldri før har et jordskjelv kommet mer beleilig. Men opprørene i Afrika er for viktig til å drukne i en Tsunami. Konsekvensene etter det politiske omveltningene vi nå ser i Nord-Afrika vil ha ettervirkninger langt etter at den siste beqerellen er vasket bort.
Frem til jordskjelvet utenfor Japan, var avisene fulle av saker om opprøret i Libya. Nå er det knapt en notis å lese om kampene. Det er tydelig at redaktørene ikke klarer å håndtere mer enn en krise om gangen, en egenskap de deler med de fleste menn i sin alminnelighet.
For Gadaffi (eller hvordan han nå skriver navnet sitt) er jordskjelvet et bevis på at Allah er muslim. Aldri før har et jordskjelv kommet mer beleilig. Men opprørene i Afrika er for viktig til å drukne i en Tsunami. Konsekvensene etter det politiske omveltningene vi nå ser i Nord-Afrika vil ha ettervirkninger langt etter at den siste beqerellen er vasket bort.
torsdag 10. mars 2011
Man kan ikke ofre konger lengre
Prins Andrew er i hardt vær. Den tidligere helikopterpiloten i Royal Navy, har nok kjempet mot stormkast tidligere også, men mediestormene er som kjent mer lumske enn den verste orkan.
Wikileaks dokumenter, i den grad man kan stole på vurderingene som fremkommer her, har vist at prinsen har uttalt seg nedlatende om land han har besøkt, og han har dyrket familiemedlemmer til diktatorer, som senere er falt i unåde internasjonalt. Og nå vil "anonyme kilder i det britiske regjeringskvartalet" ha ham ut av rollen som handelsambassadør. Det er en kampanje mot Windsor-prinsen.
Det fine med kongelige, er at de er hevet over gretne redaktørers innfall og de fleste former for mediekampanjer. De satt i rollen sin før redaktøren fikk sin første bleie, og de sitter i rollen etter at den siste jordklumpen er trampet flat over kista den samme redaktøren til slutt ligger i. Det er en kontinuitet som overgår blodhundenes utholdenhet.
Her er det noe å lære for mange politikere og næringslivsledere i krisehåndtering. Har man litt baller og tør å ri av stormen, så er det alltids en ny krise som vil overta forsiden, uten at man har ofret noen til hundene. Mye god kompetanse er blitt ofret i partiene og virksomheters vilje til å danse etter medienes piper, i håp om å få ro i saken.
I Snorres ynglingsaga leser vi om hvordan kong Domalde ble ofret av høvdingene sine for bedre vær. Slike offerseremonier er våre kongelige nå forskånet for, og det er kun næringslivsledere og topppolitikere som ofres på medienes alter for å stilne stormen.
Wikileaks dokumenter, i den grad man kan stole på vurderingene som fremkommer her, har vist at prinsen har uttalt seg nedlatende om land han har besøkt, og han har dyrket familiemedlemmer til diktatorer, som senere er falt i unåde internasjonalt. Og nå vil "anonyme kilder i det britiske regjeringskvartalet" ha ham ut av rollen som handelsambassadør. Det er en kampanje mot Windsor-prinsen.
Det fine med kongelige, er at de er hevet over gretne redaktørers innfall og de fleste former for mediekampanjer. De satt i rollen sin før redaktøren fikk sin første bleie, og de sitter i rollen etter at den siste jordklumpen er trampet flat over kista den samme redaktøren til slutt ligger i. Det er en kontinuitet som overgår blodhundenes utholdenhet.
Her er det noe å lære for mange politikere og næringslivsledere i krisehåndtering. Har man litt baller og tør å ri av stormen, så er det alltids en ny krise som vil overta forsiden, uten at man har ofret noen til hundene. Mye god kompetanse er blitt ofret i partiene og virksomheters vilje til å danse etter medienes piper, i håp om å få ro i saken.
I Snorres ynglingsaga leser vi om hvordan kong Domalde ble ofret av høvdingene sine for bedre vær. Slike offerseremonier er våre kongelige nå forskånet for, og det er kun næringslivsledere og topppolitikere som ofres på medienes alter for å stilne stormen.
torsdag 3. mars 2011
PR vs mediene 2 - 1
De siste dagene har vi vært vitne til to av PR bransjens mest virkningsfulle virkemidler; flatlegging og omvendt mediefokus (I Adecco saken, Sporveienes VM-tabbe og Miljøministerens Mongstad-og Monstermast-håndtering). I to av tre saker så har mediene falt for PR bransjens virkemidler.
For å ta de kronologisk.
Adecco-saken har potensial i seg til å gå inn i historien som en av de verste eksemplene på dårlig krisekommunikasjon. Dårlig forretningsdrift, kombinert med dårlig situasjonsforståelse og dårlig initiell håndtering, kombinert med en rekke lik i skapet, medførte at selskapets forsøk på flatlegging ikke fungerte (man kan ikke legge seg flat før skapet er tomt…). Og mediene har stor glede i å stadig vekk henge ut selskapet.
PR vs Mediene 0 – 1
Oslo sporveier glemmer at det er Ski-VM og kjører med redusert kapasitet. Ti tusener av reisende blir stående fast. For et selskap viss eneste oppgave er å transportere Oslo befolkning på en mest mulig ressurseffektiv måte, er ikke dette dårlig. Det er stryk! Men Sporveienes informasjonsdirektør tar en flatlegging. Ulvene i mediene har vist sin makt, og legger saken bak seg, uten å borre noe mer i noe som sannsynligvis er toppen av et isfjell hva gjelder Sporveienes manglende kontorll.
PR vs Mediene 1 - 1
Regjeringen benytter det beste PR-trikset, og sender ut to negative pressemeldinger midt i mediene VM-hysteri. To kontroversielle saker, som tidligere vært hovedfokus i alle de ledende mediene, blir nå nedprioritert i forhold til VM-gull og skaper dermed ikke så mye støy som beslutningen vanligvis ville skapt. Redaktørenes forutsigbarhet redder saken for regjeringen.
PR vs Mediene 2 -1
Men kampen fortsetter…
For å ta de kronologisk.
Adecco-saken har potensial i seg til å gå inn i historien som en av de verste eksemplene på dårlig krisekommunikasjon. Dårlig forretningsdrift, kombinert med dårlig situasjonsforståelse og dårlig initiell håndtering, kombinert med en rekke lik i skapet, medførte at selskapets forsøk på flatlegging ikke fungerte (man kan ikke legge seg flat før skapet er tomt…). Og mediene har stor glede i å stadig vekk henge ut selskapet.
PR vs Mediene 0 – 1
Oslo sporveier glemmer at det er Ski-VM og kjører med redusert kapasitet. Ti tusener av reisende blir stående fast. For et selskap viss eneste oppgave er å transportere Oslo befolkning på en mest mulig ressurseffektiv måte, er ikke dette dårlig. Det er stryk! Men Sporveienes informasjonsdirektør tar en flatlegging. Ulvene i mediene har vist sin makt, og legger saken bak seg, uten å borre noe mer i noe som sannsynligvis er toppen av et isfjell hva gjelder Sporveienes manglende kontorll.
PR vs Mediene 1 - 1
Regjeringen benytter det beste PR-trikset, og sender ut to negative pressemeldinger midt i mediene VM-hysteri. To kontroversielle saker, som tidligere vært hovedfokus i alle de ledende mediene, blir nå nedprioritert i forhold til VM-gull og skaper dermed ikke så mye støy som beslutningen vanligvis ville skapt. Redaktørenes forutsigbarhet redder saken for regjeringen.
PR vs Mediene 2 -1
Men kampen fortsetter…
Abonner på:
Innlegg (Atom)