Et parti er ikke bare et maktpolitisk styringssystem og et partipolitisk program. Det er også en organisasjonen, men både tillitsvalgte og fast ansatte. Når Siv Jenssen prøver å holde en avstand mellom partiet og de tragiske avsløringene i Stavanger, så bommer hun fullstendig. Dette er en krise i og for Fremskrittspartiet, hvor de aller fleste har tilknytning til partiet. Det aller dårligste utgangspunktet for god krisehåndtering, er når ledelsen ikke erkjenner krisens tilstedeværelse, men stikker hodet i sanden!
God krisekommunikasjon handler om å ta vare på menneskene i situasjonen. Siv Jensen har forsøkt å gjøre dette, ved å ikke skyve sitt sentralstyremedlem ut i mørket, men glemmer at de fornærmede i saken også tilhører partiet! Hvor er medmenneskeligheten her? Hvor er partiets sentrale støtteapparat, når lokallaget i Stavanger trenger den krisestøtten det er mulig å oppdrive?
Hvor er lederen som står frem og erkjenner at dette er en krise for Fremskrittspartiet, som erkjenner at slikt ikke skal skje innen et parti, og som erkjenner at her må alle steiner snus for å få klarhet i hva man har vist i forkant, og hva partiet og det politiske miljøet som helhet kan lære av denne saken? Ydmykhet, uten å erkjenne skyld!
Jeg har tidligere kommentert partiledere manglende lederegenskaper i motgang. Og for å snu Siv Jensens egne resonnement mot henne selv: Det norske folk stemmer ikke bare på en politikk, de stemmer også på menneskene i de politiske partier. Og hva hjelper det med en attraktiv politikk, når ingen tør å ha deg inn i regjeringslokalene?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar