Prins Andrew er i hardt vær. Den tidligere helikopterpiloten i Royal Navy, har nok kjempet mot stormkast tidligere også, men mediestormene er som kjent mer lumske enn den verste orkan.
Wikileaks dokumenter, i den grad man kan stole på vurderingene som fremkommer her, har vist at prinsen har uttalt seg nedlatende om land han har besøkt, og han har dyrket familiemedlemmer til diktatorer, som senere er falt i unåde internasjonalt. Og nå vil "anonyme kilder i det britiske regjeringskvartalet" ha ham ut av rollen som handelsambassadør. Det er en kampanje mot Windsor-prinsen.
Det fine med kongelige, er at de er hevet over gretne redaktørers innfall og de fleste former for mediekampanjer. De satt i rollen sin før redaktøren fikk sin første bleie, og de sitter i rollen etter at den siste jordklumpen er trampet flat over kista den samme redaktøren til slutt ligger i. Det er en kontinuitet som overgår blodhundenes utholdenhet.
Her er det noe å lære for mange politikere og næringslivsledere i krisehåndtering. Har man litt baller og tør å ri av stormen, så er det alltids en ny krise som vil overta forsiden, uten at man har ofret noen til hundene. Mye god kompetanse er blitt ofret i partiene og virksomheters vilje til å danse etter medienes piper, i håp om å få ro i saken.
I Snorres ynglingsaga leser vi om hvordan kong Domalde ble ofret av høvdingene sine for bedre vær. Slike offerseremonier er våre kongelige nå forskånet for, og det er kun næringslivsledere og topppolitikere som ofres på medienes alter for å stilne stormen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar