tirsdag 6. juli 2010

Soldatenes andre kamp

120 000 norske soldater har vært i utenlandstjeneste, og gitt ulike regjeringer mulighet til å vise internasjonalt ansvar. Samtidig har Norge som land, ivaretatt sine forpliktelser, slik at vi, når det behøves, kan be om de samme forpliktelsene fra andre land¨.

Undertegnede var med på de to første kontingentene i Kosovo. Før utreise fikk vi vite at dersom vi ble skadet eller døde, så ville staten støtte oss - med småpenger! Det var tilløp til latter i salen, da statens representant fortalte om erstatningsbeløpene. Denne og tidligere regjeringers holdninger til soldater som ofrer liv og helse for deres skyld, er og har vært latterlig. Heldigvis var hverdagen i Kosovo annerledes enn den vi hadde forberedt oss på, og som soldater både i Libanon og Afganistan har stått overfor. For andre veteraner har denne latteren stilnet hen.

Dersom en soldat i utenrikstjeneste blir skadet eller dør, enten under oppdrag, eller som en konsekvens av ettervirkningene, så må staten utvise den samme raushet, som det soldatene har gjort når de stilte sine liv og helse til disposisjon for staten.

Fire soldater ble drept mens de representerte de norske farger i Afganistan. Hvert soldatliv som går tapt er tragisk. De fire falne har gitt en politisk klangbunn for veteranenes budskap. Nå lytter Regjering og Storting. På kommentarplass i Aftenposten ble det hevdet at det å utnytte de fire falne soldatene politisk er umusikalsk. For en som blir lyttet til av polikere hver dag, så er det lett å si. Musikalitet en egenskap ikke alle kan unne seg.