Bokbransjen holdning til elektroniske lesebrett er fornøyelig, og mediene dekning av iPad og forsåvidt Kindle også, mangler noen vesentlige poeng. Uten å bli for retorisk, så er dagens definisjon på en bok, langt fra den opplevelsen man får ved å lese en roman på et lesebrett. Det er derfor ingenting som skulle tilsi at prisen på en såkalt "ebok" kan sammenlignes med en satt, trykt og innbundet bok, som deretter er fysisk transportert til en bokhandel, hvor den markedsføres og opptar plass i salgshyllene.
I stede for å diskutere hvordan man skal unngå lesebrettene, så vil det være mer spennende å se hvordan forretningsmodellen hos forlag og bokhandlere skal se ut i fremtiden. Trengs de i det hele tatt, eller er de som seilskuter i dampbåtenes tid?
Dersom en forfatter kun ønsker å distribuere teksten sin (romanen eller tilsvarende) som "ebok", så trengs hverken forlag eller bokhandel. Forfatteren kan selge den direkte på nett, gjennom en avtale med AppStore, og markedsføringen kan skje via anbefalinger og nyhetsmail via hjemmeside, epost, Twitter, Facebook og andre sosiale medier. Spørsmålet blir derfor hvilke merverdi et forlag skal tilføre en elektronisk tekst, og hvor mye de kan få betalt for denne merverdien?
Trygve Hegnar har i mange år prøvd å komme inn i varmen i Gyldendal, i fjor solgte han aksjeposten sin med tungt hjerte. Det kan være et betydelig smartere trekk enn det han selv var klar over.
fredag 29. januar 2010
torsdag 28. januar 2010
Overskrifter som lover for mye
Selv desken i landets mest seriøse avis blir noen ganger litt vel tabloid, for å lage en sak av en ikke-sak. I en mindre artikkel i dagens avis, som omhandler kronprinsesse Mette-Marits engasjement i Kirkens Bymisjon, skriver Aftenposten i overskriften:
"Trekker seg fra styret i Bymisjonen". Og artikkelen begynner med at "Kritikken hun har fått etter omstridte styrevedtak skal ikke ha påvirket avgjørelsen". Hadde saken hatt noen nyhetsverdi, så hadde det kanskje vært mer interessant å skrive hva som har påvirket avgjørelsen, og ikke brukt et journalistisk grep for å konstruere en historie "mellom linjene".
Lengre ned i artikkelen fremkommer det at det saken i virkeligheten handler om er kronprinsessens avgjørelse om ikke å ta gjenvalg når hennes to årige valgperiode går ut.
I en avis hvor gamle redaktører stadig vekk belærer leserne om ordenes betydning, så vil det nok vært mer presist å skrive i overskriften "Tar ikke gjenvalg i Bymisjonen". Men det hadde vel gjort saken til en enda tydeligere ikke-sak.
"Trekker seg fra styret i Bymisjonen". Og artikkelen begynner med at "Kritikken hun har fått etter omstridte styrevedtak skal ikke ha påvirket avgjørelsen". Hadde saken hatt noen nyhetsverdi, så hadde det kanskje vært mer interessant å skrive hva som har påvirket avgjørelsen, og ikke brukt et journalistisk grep for å konstruere en historie "mellom linjene".
Lengre ned i artikkelen fremkommer det at det saken i virkeligheten handler om er kronprinsessens avgjørelse om ikke å ta gjenvalg når hennes to årige valgperiode går ut.
I en avis hvor gamle redaktører stadig vekk belærer leserne om ordenes betydning, så vil det nok vært mer presist å skrive i overskriften "Tar ikke gjenvalg i Bymisjonen". Men det hadde vel gjort saken til en enda tydeligere ikke-sak.
onsdag 27. januar 2010
Vår mann i Europa
Paris er en flott by med mange fine kafeer. Min personlige favoritt er Cafe Angelina ved Louvre, som har den beste (og tykkeste) varme sjokoladen du kan tenke deg. Det var likevel ikke konsistensen som gjorde at jeg nesten satt sjokoladen i halsen, da vi kom snakk med presten på nabobordet (man sitter usedvanlig tett på Angelina). Etter noen høflighetsfraser spurte han om vi kom fra England (samtalen foregikk på engelsk). Da vi benektet dette, og sa vi kom fra Norge, utbryter presten med et bredt smil: "Norwege, ah, Mr Jagland in the Council of Europe in Strasbourg, Yes?" og går.
Vi blir sittende igjen, og lurer på hva galt Norge har gjort i sin omdømmebygging i Europa. Glemt er vikingene, norsk laks og Lillehammer-OL. Roald Amundsen, Thor Heyerdahl, Trygve Lie, ja selv riksmodern Gro i WHO er bare et fjernt minne hos denne velutdannede presten. Igjen sitter vi der altså med "Bongo fra Kongo"-Jagland. I et mikroperspektiv var det naturligvis bra for Arbeiderpartiet å få Jagland ut av landet, men det spørs om landet som helhet er tjent med å ha Jagland som den fremste gallionsfiguren i Europa.
Den samme Jagland skal nå renske opp i Europarådet. Behovet for dette skal visstnok være overmodent. Det er betegnende nok at mens Jagland sine lønns- og skattebetingelser ble både forsidestoff og debattprogrammer av, så er den lille revolusjonen han nå starter i Frankrike bare viet en notis i Aftenposten. Men nå er jo person alltid viktigere enn sak i alle norske aviser.
Vi blir sittende igjen, og lurer på hva galt Norge har gjort i sin omdømmebygging i Europa. Glemt er vikingene, norsk laks og Lillehammer-OL. Roald Amundsen, Thor Heyerdahl, Trygve Lie, ja selv riksmodern Gro i WHO er bare et fjernt minne hos denne velutdannede presten. Igjen sitter vi der altså med "Bongo fra Kongo"-Jagland. I et mikroperspektiv var det naturligvis bra for Arbeiderpartiet å få Jagland ut av landet, men det spørs om landet som helhet er tjent med å ha Jagland som den fremste gallionsfiguren i Europa.
Den samme Jagland skal nå renske opp i Europarådet. Behovet for dette skal visstnok være overmodent. Det er betegnende nok at mens Jagland sine lønns- og skattebetingelser ble både forsidestoff og debattprogrammer av, så er den lille revolusjonen han nå starter i Frankrike bare viet en notis i Aftenposten. Men nå er jo person alltid viktigere enn sak i alle norske aviser.
tirsdag 26. januar 2010
Sykehusstyret leser i alle fall VG
"Det å jobbe på et sykehus er egentlig morsomt, hadde det ikke vært for alle disse pasienten!" Spissformuleringen var ment som en morsomhet, men situasjonen som er avdekket ved Sykehuset i Asker og Bærum viser med all tydelighet, at det er noen i helsesektoren som lever opp til formuleringen i praksis.
Finansieringsordningen i Helse-Norge har også tidligere gitt uheldige konsekvenser. En rekke pasienter fikk anderledes, eller flere diagnoser, for at det skulle bli mer lønnsomt å behandle dem. Dette var et utbredt fenomen, og det er foreløpig lite som tyder på at talltriksingen i Asker og Bærum er et lokalt problem. Millionbesparelser er det flere sykehus som sikkert har hatt lyst på, så det blir nok flere forsider som vies dette problemet, etter hvert som omfanget rundt om i landet blir avdekket.
Saken ikke er ny. Helsetilsynet fikk første gang melding om saken i fjor høst (november) og fikk rapport om saken i desember i fjor. Likevel har Helsetilsynet og fylkeslegen valgt å ikke følge opp saken før nå. Styret i Helse-Sør-Øst har heller ikke tatt opp saken om talltriksingen, selv om det er levert rapport til Helsetilsynet. Nå tar styret igjen det forsømt, ved å ha nærmest daglige styremøter om saken. Selv ikke direktørene har hørt om dette, før altså VG lager oppstyr om det i helgen. Hva alle lederne i sykehusene gjør for noe, er det egentlig ingen som vet. Nå vet vi i alle fall at de ikke leser rapporter som går til Helsetilsynet, men i alle fall leser VG. Om ikke annet, så er jo det kjekt å vite...
Finansieringsordningen i Helse-Norge har også tidligere gitt uheldige konsekvenser. En rekke pasienter fikk anderledes, eller flere diagnoser, for at det skulle bli mer lønnsomt å behandle dem. Dette var et utbredt fenomen, og det er foreløpig lite som tyder på at talltriksingen i Asker og Bærum er et lokalt problem. Millionbesparelser er det flere sykehus som sikkert har hatt lyst på, så det blir nok flere forsider som vies dette problemet, etter hvert som omfanget rundt om i landet blir avdekket.
Saken ikke er ny. Helsetilsynet fikk første gang melding om saken i fjor høst (november) og fikk rapport om saken i desember i fjor. Likevel har Helsetilsynet og fylkeslegen valgt å ikke følge opp saken før nå. Styret i Helse-Sør-Øst har heller ikke tatt opp saken om talltriksingen, selv om det er levert rapport til Helsetilsynet. Nå tar styret igjen det forsømt, ved å ha nærmest daglige styremøter om saken. Selv ikke direktørene har hørt om dette, før altså VG lager oppstyr om det i helgen. Hva alle lederne i sykehusene gjør for noe, er det egentlig ingen som vet. Nå vet vi i alle fall at de ikke leser rapporter som går til Helsetilsynet, men i alle fall leser VG. Om ikke annet, så er jo det kjekt å vite...
fredag 22. januar 2010
Å si unnskyld er en kunst som også statsråder nå behersker
I morges våknet jeg med at min treårige datter satt på magen min, og tisset - uten bleie. "Unnskyld pappa", sa hun kjapt, og la til "Det går bra!". Og det gjorde det naturligvis.
Nå er det ikke bare treåringen som i den siste tiden har praktisert tilgivelsens sakrament. I gårsdagens Aftenposten ba samferdselsministeren om tilgivelse for NSB og Jernbaneverkets manglende leveranser og påfølgende manglende problemforståelse. Det er sjeldent en statsråd må be folket om tilgivelse, og dette viser sakens alvor. Hadde det vært en mindretallsregjering som satt ved makten, ville opposisjonen truet med mistillitsforslag og krevd statsrådens hode på et fat.
Med det avvæpnende "unnskyld Norge", har statsråden viste både folkelighet, og for en kortere periode fredet både seg selv og NSBs ledelse. Men i motsetning til 3-åringens oppfølgende "Det går bra!", så kan ikke statsråden påberope seg en slik konklusjon.
Flere av NSBs datterselskap / søsterselskap ser ut til å klare seg betydelig bedre i vinterkulden enn NSB selv. Både CargoNet og Flytoget har en bedre presisjon enn NSBs egne tog. Presisjonen på fjerntogene er også bedre enn det NSB klarer og prestere i lokaltrafikken i Oslo. Forslaget om omorganisering av lokaltrafikken i et eget selskap bør derfor statsråden ta inn i de vurderingene som nå gjøres for å løse den uholdbare situasjonen. En leder og en organisasjon som kun fokuserer på å kjøre lokaltrafikk i Oslo, vil sannsynligvis håndtere situasjonen mer proaktivt enn det NSB har klart.
Nå er det ikke bare treåringen som i den siste tiden har praktisert tilgivelsens sakrament. I gårsdagens Aftenposten ba samferdselsministeren om tilgivelse for NSB og Jernbaneverkets manglende leveranser og påfølgende manglende problemforståelse. Det er sjeldent en statsråd må be folket om tilgivelse, og dette viser sakens alvor. Hadde det vært en mindretallsregjering som satt ved makten, ville opposisjonen truet med mistillitsforslag og krevd statsrådens hode på et fat.
Med det avvæpnende "unnskyld Norge", har statsråden viste både folkelighet, og for en kortere periode fredet både seg selv og NSBs ledelse. Men i motsetning til 3-åringens oppfølgende "Det går bra!", så kan ikke statsråden påberope seg en slik konklusjon.
Flere av NSBs datterselskap / søsterselskap ser ut til å klare seg betydelig bedre i vinterkulden enn NSB selv. Både CargoNet og Flytoget har en bedre presisjon enn NSBs egne tog. Presisjonen på fjerntogene er også bedre enn det NSB klarer og prestere i lokaltrafikken i Oslo. Forslaget om omorganisering av lokaltrafikken i et eget selskap bør derfor statsråden ta inn i de vurderingene som nå gjøres for å løse den uholdbare situasjonen. En leder og en organisasjon som kun fokuserer på å kjøre lokaltrafikk i Oslo, vil sannsynligvis håndtere situasjonen mer proaktivt enn det NSB har klart.
Såpeopera på skøyter med to primadonnaer
Såpeoperaen for åpen scene i skøyteleiren er en tragisk affære for alle de som følger med idretten på grunn av de gode enkeltprestasjonene eller på grunn av den gode nasjonale følelsen det gir når et norsk lag presterer på høyt nivå.
La det først være sagt - mediene opphausing av saken gjør det ikke enklere for kamphanene. Utsagn som tidligere ville blitt forfinet, og knapt komme på trykk, blir nå klint utover hele oppslag i krigstyper. At både Koss og Bøkko har sterke primadonnanykker, og har gjennom et langt liv lært og sette sine egne interesser foran alt annet, er også ingredienser i denne lapskausen.
Men ingen av partene er førstereisgutter, og kan medienes spilleregler; Alt du sier kan og vil bli brukt mot deg i værste mening for at vi skal selge mer aviser. At Koss velger å kommentere Bøkko sine utsagn i går, viser at det å ha vært verdens beste skøyteløper ikke nødvendigvis gjør deg til en god leder. En bedre svar ville vært: "Dette vil vi følge opp og løse internt i laget - utover det har jeg ingen kommentar!"
Samtidig reiser saken, slik den nå har utviklet seg, et spørsmål om hvor mye illojalitet et lag skal tåle fra en enkeltutøver. Bøkko fremstår som en nervøs og pistrete veddeløpshund, som tripper og pisser omhverandre. Her må det utøves lederskap! Det er foreløpig den ingrediensen som mangler i skøytelaget.
La det først være sagt - mediene opphausing av saken gjør det ikke enklere for kamphanene. Utsagn som tidligere ville blitt forfinet, og knapt komme på trykk, blir nå klint utover hele oppslag i krigstyper. At både Koss og Bøkko har sterke primadonnanykker, og har gjennom et langt liv lært og sette sine egne interesser foran alt annet, er også ingredienser i denne lapskausen.
Men ingen av partene er førstereisgutter, og kan medienes spilleregler; Alt du sier kan og vil bli brukt mot deg i værste mening for at vi skal selge mer aviser. At Koss velger å kommentere Bøkko sine utsagn i går, viser at det å ha vært verdens beste skøyteløper ikke nødvendigvis gjør deg til en god leder. En bedre svar ville vært: "Dette vil vi følge opp og løse internt i laget - utover det har jeg ingen kommentar!"
Samtidig reiser saken, slik den nå har utviklet seg, et spørsmål om hvor mye illojalitet et lag skal tåle fra en enkeltutøver. Bøkko fremstår som en nervøs og pistrete veddeløpshund, som tripper og pisser omhverandre. Her må det utøves lederskap! Det er foreløpig den ingrediensen som mangler i skøytelaget.
torsdag 21. januar 2010
Dagbladet - vinglete tabloid som bør få nye eiere
Noen institusjoner varer lengre realitetene: Det er lenge siden den "norske" sjokoladene i Freia-produktene, ble produsert i Norge. Det er lenge siden Norsk Hydro var et norsk selskap, og det er lenge siden Dagbladet var en kulturavis.
Medie-general Kokkvold, mener nå at Dagbladet må ta et valg mellom det å være en tabloidavis og det å være en seriøs avis. Det valget er tatt for lenge siden! Dagbladet som produkt, blir ikke målt på hvor mange kulturelitiske personligheter det finnes på redaktørnivå - men på det tabloide produktet som hver dag havner i salgsstativene på butikken og kiosken.
Hvis jeg ikke husker helt feil, så hadde Dagbladet et liberalistisk ståsted - med en politisk samhørighet med Venstre. Og som sitt parti, så har Dagbladet vinglet mellom ulike strategier og standpunkt - som har skapt en utydelig profil i markedet. Det var Dagbladet som var først ute med sportsbilag - så overtok VG det produktet, og Dagblad skiftet strategi. Det var Dagbladet som var først ute med helgemagasin - så overtok VG det produktet, og Dagbladet skiftet strategi osv. osv.
Familieeide konsern har ofte den fordelen at selskapene har en lengre tidshorisont på sin virksomhet enn neste kvartalsrapport - med tålmodige eiere som satser på verdiskapende innovasjon, og som vet at det tar tid å bygge solid. Denne langtidshorisont preges ikke Dagbladet av, og dersom det er eierne som er årsak i dette, hadde det beste for avisen vært å skifte eiere og ikke redaktør.
Medie-general Kokkvold, mener nå at Dagbladet må ta et valg mellom det å være en tabloidavis og det å være en seriøs avis. Det valget er tatt for lenge siden! Dagbladet som produkt, blir ikke målt på hvor mange kulturelitiske personligheter det finnes på redaktørnivå - men på det tabloide produktet som hver dag havner i salgsstativene på butikken og kiosken.
Hvis jeg ikke husker helt feil, så hadde Dagbladet et liberalistisk ståsted - med en politisk samhørighet med Venstre. Og som sitt parti, så har Dagbladet vinglet mellom ulike strategier og standpunkt - som har skapt en utydelig profil i markedet. Det var Dagbladet som var først ute med sportsbilag - så overtok VG det produktet, og Dagblad skiftet strategi. Det var Dagbladet som var først ute med helgemagasin - så overtok VG det produktet, og Dagbladet skiftet strategi osv. osv.
Familieeide konsern har ofte den fordelen at selskapene har en lengre tidshorisont på sin virksomhet enn neste kvartalsrapport - med tålmodige eiere som satser på verdiskapende innovasjon, og som vet at det tar tid å bygge solid. Denne langtidshorisont preges ikke Dagbladet av, og dersom det er eierne som er årsak i dette, hadde det beste for avisen vært å skifte eiere og ikke redaktør.
onsdag 20. januar 2010
Trond Giske - mer enn en linselus-statsråd
Trond Giske har sannsynligvis bidratt kraftig for at det er tegnet mangt et karikert og ufordelaktig bilde av ham i media. Samtidig kan det ikke legges skjul på at han faktisk ble en ganske populær kulturminister, i alle fall blant kulturpersonligheter her på berget - noe som særlig kom frem i fjorårets valg.
Etter Trond Giske sin tilnærming mot Kjell Inge Røkke, oppleves den tidligere linselus-statsråden i et betydelig mer nyansert lys.
Selv om den norske stat står for nærmere 50 prosent av verdiskapningen i landet (på papiret), så er politikerne og departementslederne fortsatt avhengig av gode relasjoner til toneangivende miljøer innenfor de ulike fagområdene. Dette gir bedre beslutninger, og dette gir bedre prosesser - i alle fall når man som Regjering med et Stortingsflertall i ryggen, ønsker å holde beslutningsprosessene unna det offentlige rom. Giske sin tilnærming til Røkke, er et klart signal på at Regjeringen vil fortsette dialogen med næringslivslederne på bakrommet.
Med en stadig minkende hårprakt, er Trond Giske godt rustet til å fremstå som lite hårsår, og vi skal ikke bli forundret om den dialogorienterte politikeren etter hvert vil bli en populær gjest i releaseparties i næringslivet også.
Etter Trond Giske sin tilnærming mot Kjell Inge Røkke, oppleves den tidligere linselus-statsråden i et betydelig mer nyansert lys.
Selv om den norske stat står for nærmere 50 prosent av verdiskapningen i landet (på papiret), så er politikerne og departementslederne fortsatt avhengig av gode relasjoner til toneangivende miljøer innenfor de ulike fagområdene. Dette gir bedre beslutninger, og dette gir bedre prosesser - i alle fall når man som Regjering med et Stortingsflertall i ryggen, ønsker å holde beslutningsprosessene unna det offentlige rom. Giske sin tilnærming til Røkke, er et klart signal på at Regjeringen vil fortsette dialogen med næringslivslederne på bakrommet.
Med en stadig minkende hårprakt, er Trond Giske godt rustet til å fremstå som lite hårsår, og vi skal ikke bli forundret om den dialogorienterte politikeren etter hvert vil bli en populær gjest i releaseparties i næringslivet også.
mandag 18. januar 2010
I fremtiden blir nettredaksjonene virtuelle
Tidligere i år skrev New York Times om konsekvensene av nettavisenes stadige nedbemanninger; man går over til å bruke freelancere, og stadig mindre anerkjente freelancere.
Dette er en utvikling som ikke vil stoppe, men som sannsynligvis vil ble en ny forretningsmodell for nyhetsformidling på nettet - hvor nettavisens rolle blir å kvalitetssikre de uavhengige bidragsyterne som leverer nyhetsstoffet, uavhengig av journalistens / skribentens geografiske og organisasjonsmessige tilknytning - noe New York Times ikke gjorde i forbindelse med bruken av The Fiscal Times . (Ref. artikkelen over.)
Forretningsmodellen er forsåvidt ikke ny. Innenfor de vitenskapelige tidsskriftene er det et lignende system, hvor redaktør og redaksjonskomite kvalitetssikrer alle artikler som kommer på trykk. Jo mer prestisjefylt magasin, jo trangere er nåløyet for å komme på trykk, og jo mer interessant er det å lese disse magasinene. Tilsvarende vil de best kvalitetssikrede nettavisene bli de mest leste.
I en virtuell verden er det lite sannsynlig at en avisredaksjon har alle de beste journalistene i forhold til alle de temaene som folk ønsker å lese om. I motsetning til det NY Times skriver, vil imidlertid ikke alternativet bli å bruke stadig mindre anerkjente freelancere, men snarere tvert i mot. Kunsten for redaktørene er å lage en nettverksorganisasjon, hvor en helt ny kompetansen blir avgjørende - å lage velfungerende, virtuelle redaksjoner.
Dette er en utvikling som ikke vil stoppe, men som sannsynligvis vil ble en ny forretningsmodell for nyhetsformidling på nettet - hvor nettavisens rolle blir å kvalitetssikre de uavhengige bidragsyterne som leverer nyhetsstoffet, uavhengig av journalistens / skribentens geografiske og organisasjonsmessige tilknytning - noe New York Times ikke gjorde i forbindelse med bruken av The Fiscal Times . (Ref. artikkelen over.)
Forretningsmodellen er forsåvidt ikke ny. Innenfor de vitenskapelige tidsskriftene er det et lignende system, hvor redaktør og redaksjonskomite kvalitetssikrer alle artikler som kommer på trykk. Jo mer prestisjefylt magasin, jo trangere er nåløyet for å komme på trykk, og jo mer interessant er det å lese disse magasinene. Tilsvarende vil de best kvalitetssikrede nettavisene bli de mest leste.
I en virtuell verden er det lite sannsynlig at en avisredaksjon har alle de beste journalistene i forhold til alle de temaene som folk ønsker å lese om. I motsetning til det NY Times skriver, vil imidlertid ikke alternativet bli å bruke stadig mindre anerkjente freelancere, men snarere tvert i mot. Kunsten for redaktørene er å lage en nettverksorganisasjon, hvor en helt ny kompetansen blir avgjørende - å lage velfungerende, virtuelle redaksjoner.
søndag 17. januar 2010
Den enes død, den andres brød
Katastrofen på Haiti er forferdelig, og foreløpig er det vel ingen som vet hvor mange som er drept, og hvor mange som trenger bistand på både kort og lang sikt. Foreløpig er det begrenset hvilke bistandsorganisasjoner som kommer til, og det er først og fremst statlige (og særlig militære) ressurser som benyttes.
Katastrofens dimensjon, slik den foreløpig fremkommer i media, gjør at hjelpebehovet i området sannsynligvis har noe av den samme karakter som det utsatte steder opplevde etter Tsunami'en i det Indiske hav for noen år siden. Problemet der var at hjelpeorganisasjonene, når de etter hvert kom inn i området, nærmest gikk i veien for hverandre. Det ble et logistikkmessig kaos for å få de ulike hjelpeorganisasjonenes ulike prosjekter iverksatt - hjelpeorganisasjoner som aldri tidligere hadde vært i området, og lokalbefolkningen ble til en viss grad "passifisert" av all bistanden.
Ser man annonser fra de humanitære organisasjonene i Norge, så får man imidlertid inntrykk av at det er disse organisasjonene som nå er inne og graver og rydder opp i ruinene. Mange av organisasjonene har hevet seg på dramaets som utspiller seg, og katastrofen er nærmest blitt en kjærkommen inntektskilde for disse organisasjonene. Det er forståelig at man vil gjøre givere oppmerksom på kontonr og innbetalingsmuligheter, men dobbeltsidige annonser og de fremste bannerannonsene på nettstedene, med bilder av gråtende barn i ruiner, blir litt for kommersielt for meg. Det er som fluene rundt en lyspære i mørke. Det er mye støy, med det er lite som skjer. Det er fortsatt like mange andre steder i verden som trenger hjelp, som det var minuttet før jordskjelvet på Haiti...
Katastrofens dimensjon, slik den foreløpig fremkommer i media, gjør at hjelpebehovet i området sannsynligvis har noe av den samme karakter som det utsatte steder opplevde etter Tsunami'en i det Indiske hav for noen år siden. Problemet der var at hjelpeorganisasjonene, når de etter hvert kom inn i området, nærmest gikk i veien for hverandre. Det ble et logistikkmessig kaos for å få de ulike hjelpeorganisasjonenes ulike prosjekter iverksatt - hjelpeorganisasjoner som aldri tidligere hadde vært i området, og lokalbefolkningen ble til en viss grad "passifisert" av all bistanden.
Ser man annonser fra de humanitære organisasjonene i Norge, så får man imidlertid inntrykk av at det er disse organisasjonene som nå er inne og graver og rydder opp i ruinene. Mange av organisasjonene har hevet seg på dramaets som utspiller seg, og katastrofen er nærmest blitt en kjærkommen inntektskilde for disse organisasjonene. Det er forståelig at man vil gjøre givere oppmerksom på kontonr og innbetalingsmuligheter, men dobbeltsidige annonser og de fremste bannerannonsene på nettstedene, med bilder av gråtende barn i ruiner, blir litt for kommersielt for meg. Det er som fluene rundt en lyspære i mørke. Det er mye støy, med det er lite som skjer. Det er fortsatt like mange andre steder i verden som trenger hjelp, som det var minuttet før jordskjelvet på Haiti...
fredag 15. januar 2010
Investerer 1 milliard for å spare 80 millioner
Forsvarets økonomisjef og investeringsgeneral, kan neppe ha mange vekttall i finansieringsanalyse. Strengt tatt, så holder det vel å ha holdt det mentale kruttet sånn tålelig tørt, for å regne seg frem til nåverdien på en del investeringsalternativer.
I dagens aviser kan vi lese at Forsvaret vil avslutte sitt satelittsamarbeid med Telenor, og kjøpe sin egen spanske satelitt i stede for. Nå skulle man tro at forsvaret hadde lært noe om det å kjøpe militærteknologi fra Spania, etter fregattfadesen. Men investeringsanalysen som ligger til grunn for innkjøpet er ennå mer tankeløs.
Innkjøpet av satelitten koster 1 mrd kroner, og da er det ikke sagt noe om kostnaden til drift og vedlikehold. Forsvarets leie av Telenors satelitt har en årlig kostnad på 80 millioner kroner. Hadde Forsvaret satt 1 milliard kroner i banken, med en gjennomsnittlig avkastning på 6 prosent, vil renteinntektene alene finansiere 75 prosent av de årlige leiekostnadene til Telenor. Ser man bort fra teknologisk utvikling og oppgraderingsbehov på forsvarets innkjøpte satelitt i regnestykket, som vil gjøre regnestykket ennå verre for vår militære investeringsgeneral, så kan forsvaret leie satelittkapasitet i rundt regnet 250 år for denne milliarden.
Var det plass i neste kontingent til Afganistan for en feilplassert investeringsgeneral??
I dagens aviser kan vi lese at Forsvaret vil avslutte sitt satelittsamarbeid med Telenor, og kjøpe sin egen spanske satelitt i stede for. Nå skulle man tro at forsvaret hadde lært noe om det å kjøpe militærteknologi fra Spania, etter fregattfadesen. Men investeringsanalysen som ligger til grunn for innkjøpet er ennå mer tankeløs.
Innkjøpet av satelitten koster 1 mrd kroner, og da er det ikke sagt noe om kostnaden til drift og vedlikehold. Forsvarets leie av Telenors satelitt har en årlig kostnad på 80 millioner kroner. Hadde Forsvaret satt 1 milliard kroner i banken, med en gjennomsnittlig avkastning på 6 prosent, vil renteinntektene alene finansiere 75 prosent av de årlige leiekostnadene til Telenor. Ser man bort fra teknologisk utvikling og oppgraderingsbehov på forsvarets innkjøpte satelitt i regnestykket, som vil gjøre regnestykket ennå verre for vår militære investeringsgeneral, så kan forsvaret leie satelittkapasitet i rundt regnet 250 år for denne milliarden.
Var det plass i neste kontingent til Afganistan for en feilplassert investeringsgeneral??
Hvor mye er 30 år på en 30 åring
En av de spisseste endene i det norske forsvar, skal vi tro dagens aviser, fyller 30 år. I artiklene beskrives flyene som middelaldrende menn, Fortsatt operative, men med stadig flere feil... For en som selv har passert 40 år, så er det fristende å si noe om den slags analogier.
Det som mangler i dagens jubileumsfokusering, er at det ikke er mye, om noe, igjen av de originale flyene som kom til landet i begynnelsen av 80-årene. I tillegg til MidLifeUpdate, så har flyene kontinuerlig blitt oppdatert med ny teknologi.
Det blir som historien om øksa etter han bestefar. "Skaftet har han far skifta, og sjølv har eg skifta øksehode".
Mest sannsynlig er dagens jubileumsartikkel i realiteten skrevet for et par skruer og noen stag som er igjen fra det originale flyet...
Det som mangler i dagens jubileumsfokusering, er at det ikke er mye, om noe, igjen av de originale flyene som kom til landet i begynnelsen av 80-årene. I tillegg til MidLifeUpdate, så har flyene kontinuerlig blitt oppdatert med ny teknologi.
Det blir som historien om øksa etter han bestefar. "Skaftet har han far skifta, og sjølv har eg skifta øksehode".
Mest sannsynlig er dagens jubileumsartikkel i realiteten skrevet for et par skruer og noen stag som er igjen fra det originale flyet...
torsdag 14. januar 2010
Det som er bra med moralpolitiet
Det mye omtalte moralpolitiet på Grønland i Oslo fremstilles som en trussel både for ytringsfriheten og de norske likhetsverdiene. Og la det være sagt, først som sist. Drapstrusler (generelt eller) på grunn av oppførsel eller klesdrakt er både ulovlig og feil.
Men, hvis vi går bakenfor handlingene, og ser på motivasjonen for tiltaket (hvis du tar bort de islamske ingrediensene), så er det mye godt i det å bry seg litt med hva andre gjør.
I dagens Norge kan døde mennesker ligge forlatt i sin bolig i ukesvis uten at noen bryr seg. Syke personer kan ligge på fortauet, mens vi andre haster forbi, uten å bry oss. Vi går forbi ungdommer som utagerer, mobber eller sloss, uten å bry oss. Vi simpelthen er kommet i en tidsalder, hvor vi ikke har tid, tørr eller prioriterer å bry oss. Og vi gjemmer oss bak utsagn som "Dette er samfunnets oppgave - jeg vil ikke bli involvert".
Hvis fremmede kulturer og moralpolitiet kan lære oss å bry oss litt mer om hva som skjer rundt oss, så er det kommet noe bra ut av denne saken. Og en av de første tingene vi skal bry oss med, er nettopp mennesker som er mot ytringsfrihet eller eller som har et rasistisk syn på andres klesdrakt.
Men, hvis vi går bakenfor handlingene, og ser på motivasjonen for tiltaket (hvis du tar bort de islamske ingrediensene), så er det mye godt i det å bry seg litt med hva andre gjør.
I dagens Norge kan døde mennesker ligge forlatt i sin bolig i ukesvis uten at noen bryr seg. Syke personer kan ligge på fortauet, mens vi andre haster forbi, uten å bry oss. Vi går forbi ungdommer som utagerer, mobber eller sloss, uten å bry oss. Vi simpelthen er kommet i en tidsalder, hvor vi ikke har tid, tørr eller prioriterer å bry oss. Og vi gjemmer oss bak utsagn som "Dette er samfunnets oppgave - jeg vil ikke bli involvert".
Hvis fremmede kulturer og moralpolitiet kan lære oss å bry oss litt mer om hva som skjer rundt oss, så er det kommet noe bra ut av denne saken. Og en av de første tingene vi skal bry oss med, er nettopp mennesker som er mot ytringsfrihet eller eller som har et rasistisk syn på andres klesdrakt.
onsdag 13. januar 2010
Statminister eller statsklovn
De gamle russiske lederne kysset hverandre, ja, kanskje til og med tungekysset. Men som med mange av de andre utingene som de gamle Sovjet-lederne drev på med, så er det heller ingen grunn til at politiske ledere i Norge skal ta opp denne arven.
Høyre-Erna sitt "homokyss", ble kanskje avgitt for å unngå å bli stigmatisert, men bidrar heller til å fremme stigmatiseringen av homofile som utøvere av tilfeldig og ubeskyttet sex. Høyre har mange andre fremtredende og gode politikere som kan ivareta partiets interesser på slike tilstelninger.
For de av oss som hadde et håp om en borgerlig regjering etter siste stortingsvalg, så blir distansen mellom den tiltenkte statsministerrollen og det å ende opp som homokyssende partileder ennå større.
For fremtidige politiske ledere, som synes valgkampen blir vell tøff, så må denne historien være en sterk motivasjonsfaktor for ennå sterkere innsats. Taper du stortingsvalget, så mister du ikke bare retten til statsministerrollen, du risikerer å bli statsklovn i stede for.
Høyre-Erna sitt "homokyss", ble kanskje avgitt for å unngå å bli stigmatisert, men bidrar heller til å fremme stigmatiseringen av homofile som utøvere av tilfeldig og ubeskyttet sex. Høyre har mange andre fremtredende og gode politikere som kan ivareta partiets interesser på slike tilstelninger.
For de av oss som hadde et håp om en borgerlig regjering etter siste stortingsvalg, så blir distansen mellom den tiltenkte statsministerrollen og det å ende opp som homokyssende partileder ennå større.
For fremtidige politiske ledere, som synes valgkampen blir vell tøff, så må denne historien være en sterk motivasjonsfaktor for ennå sterkere innsats. Taper du stortingsvalget, så mister du ikke bare retten til statsministerrollen, du risikerer å bli statsklovn i stede for.
Hvis det er feil, og funker, så er det ikke feil...
Kristin Clemet mener at lovfestet kjønnskvotering inn i norske styrer fortsatt er feil, og trekker frem at det samme diskrimineringsargumentet kan føres over blant annet homofile eller innvandrere.
I utgangspunktet er nesten all lovregulering et onde, som griper inn i de naturlige kreftene som over tid virker i markedet. I utgangspunktet er derfor lovbestemt kjønnsfordeling i styrene noe som er feil. Erfaringene så langt viser imidlertid at det ikke har vært så ille - finanskrisen har for eksempel gjort mye mer ugang for de fleste norske selskaper.
Konservatisme kan i mange tilfeller være et fornuftig utgangspunkt. Det må likevel være lov å endre standpunkt. Kjønnskvotering av kvinner inn i norske styrer er i utgangspunktet feil, men siden det nå viser seg å fungere sånn tåelig bra, så må det være lov å si at det kanskje ikke ble så feil som fryktet, likevel.
I utgangspunktet er nesten all lovregulering et onde, som griper inn i de naturlige kreftene som over tid virker i markedet. I utgangspunktet er derfor lovbestemt kjønnsfordeling i styrene noe som er feil. Erfaringene så langt viser imidlertid at det ikke har vært så ille - finanskrisen har for eksempel gjort mye mer ugang for de fleste norske selskaper.
Konservatisme kan i mange tilfeller være et fornuftig utgangspunkt. Det må likevel være lov å endre standpunkt. Kjønnskvotering av kvinner inn i norske styrer er i utgangspunktet feil, men siden det nå viser seg å fungere sånn tåelig bra, så må det være lov å si at det kanskje ikke ble så feil som fryktet, likevel.
Elbiler ut av kollektivfeltet!
Myndighetene vil ha el-bilen ut av kollektivfeltet. Det er et grep i riktig retning. Bilforurensing, i den grad det er et problem, må løses med ny teknologi. Dagens el-biler er basert på en gammel teknologi, som er ekstremt forurensende og miljøfarlig i produksjon, lagring og destruksjon.
Det er også vanskelig å skille en el-bil, fra en hybridbil, som også kjører på elmotor. Samtidig vet vi at hybridbiler med bensinmotor, normalt vil ha et større CO2-utslipp, enn de nye dieselmotorene, som nå har et CO2 utslipp ned på 70 gram/km. Kollektivfeltet er for kollektivtrafikk, og en og annen statsråd med dårlig tid...
Det er også tankevekkende at de bilene man egentlig vil ha stående i kø - elbilene - blir sluppet frem i kollektivfeltet, og på den måten skaper ennå mer kø av forbrenningsmotor-drevne biler og dermed ennå mer lokal forurensing.
Det er også vanskelig å skille en el-bil, fra en hybridbil, som også kjører på elmotor. Samtidig vet vi at hybridbiler med bensinmotor, normalt vil ha et større CO2-utslipp, enn de nye dieselmotorene, som nå har et CO2 utslipp ned på 70 gram/km. Kollektivfeltet er for kollektivtrafikk, og en og annen statsråd med dårlig tid...
Det er også tankevekkende at de bilene man egentlig vil ha stående i kø - elbilene - blir sluppet frem i kollektivfeltet, og på den måten skaper ennå mer kø av forbrenningsmotor-drevne biler og dermed ennå mer lokal forurensing.
Abonner på:
Innlegg (Atom)