Nobel skolegårdskrangel

- Min pappa er sterkere enn din pappa, sa vi på barneskolen. Om det var sant eller ikke, så er det svært så menneskelig å forherlige det nære og det vi har kjært. Når den norske Nobelkomiteen utpeker en kinesisk menneskerettighetsforkjemper til å bli årets fredsprisvinner, så har det klare paralleller til kranglingen i barneskole: ”Vårt system er bedre enn deres system”.
Fra et vestlig perspektiv så er det ikke vanskelig å se at det kinesiske systemet er svært annerledes enn vårt, og bygger på andre verdier (Les: ha store mangler). Men skal man være helt ærlig, så er vi i Vesten litt for forutinntatt og kulturelt påvirket til objektivt å vurdere om det vestlige systemet er så mye bedre enn det kinesisk. På samme måte som en kineser mest sannsynlig er like forutinntatt.
La oss derfor ta en tankeekspriment, og tenke oss at vi kom til jorden, og skulle vurdere de to systemene: det vestlige og kinesiske – og bare sånn at det er klart vi snakker ikke om en eller annen bananrepublikk eller ministat i Midtøsten: sammenligningen er i vestlig disfavør, det er betydelig flere mennesker om lever etter det kinesiske systemet.
Kina er verdens største land. Og ut i fra størst er best, så kan man slå fast at kineserne vinner, ut fra et ganske så vestlig perspektiv. Europa har startet to Verdenskriger i det siste århundrede, mens Kina har den mest innflytelsesrike økonomien i Verden. Faktisk så har den kinesiske kulturen i vår kjente historie vært klart dominerende i forhold til den vestlige, kanskje med unntak av det siste århundrede. Og mens vi her på berget løp halvnaken rundt og bodde i huler, så var kineserne allerede i gang med avanserte sivilisasjoner, astrologisk og naturvitenskaplig filosofering.
I det vestlige tankesettet så er individets rettigheter hellig. Men samtidig som dette er et gode, så har det sin pris. Religionsfrihet, eller mangel på sådan, og ytringsfrihet, er eksempler på vestlige rettigheter som har vært med å skape grobunn for krig og terror over halve kloden. Og det er den vestlige verdens korttenkte kapitalisme som må ta skylden for et eventuelt miljømessig uføre som menneskeheten har satt planeten vår i.
Går vi tilbake til våre gamle filosofer, så har det kinesiske systemet betydelig flere likhetstrekk med Platons idealsamfunn, enn vårt vestlige system, hvor politikerforakten undergraver maktfordelingsprinsipper og parlamentarismen fra innsiden. Men det er som kjent lettere å se flisen i sin nestes øyne, enn bjelken i sitt eget – for å ta et filosofisk perspektiv – ikke fra den kinesiske, men fra vår egen bibel.
Varig fred, må basere seg på gjensidig respekt og anerkjennelse. Årets Nobelpris er fra et Vestlig perspektiv helt riktig, men skal prisen utvikle og beholde sin global anerkjennelse, så må Nobelkomiteen evne å ha et globalt perspektiv.

Tamt budsjett, tammere journalister

Statsbudsjettet for 2011 ble lagt frem i går, og det mest overraskende med budsjettet er hvor lite overraskende det i realiteten er. I så lang tid har finansministeren brukt spalteplass i mediene for å snakke om innstramminger, at budsjettet nærmest fremstår som ekspansivt. Snakk om bortkastede spaltemeter!!

Samtidig blir det veldig tydelig at finansministeren ikke har benyttet muligheten som en flertallsregjering har til å stake ut en tydelig politisk kurs. Ja, man får inntrykk av at det nærmest er de endringsrestriktive byråkratene i finansdepartementet har tatt styringen på budsjettet. Det er få tydelige initiativ til å håndtere den største utfordringen Norge står overfor: Trygdeutbetalinger.

For selv om staten ikke bruker oljepengene direkte, så er de indirekte inntektene fra oljevirksomheten formidabel, gjennom inntektsskatten fra bedrifter og skatteytere som direkte eller indirekte jobber med offshorerelatert virksomhet. Og når oljevirksomheten forsvinner, så er det ikke bare oljeinntektene som forsvinner, tusenvis av nordmenn vil bli arbeidsledige, og heve arbeidsledighetstrygd og uføretrygd som det ikke finnes noen annen fastlandsvirksomhet til å finansiere. Velferdsordningene i Norge er så gode at de ikke stimulerer til verdiskapning og fremtidsrettet virksomhet. De er rett og slett ikke bærekraftige. Det er dessverre ingen visjoner omkring dette i statsbudsjettet.

Dagens medieomtaler av budsjettet må være en seier for finansministeren. Selv Trygve Hegnar budsjettkommentar i Finansavisen fremstår som tannløs og tam. Alt er på det jevne. Mediene fokus er på dagens og morgendagens nyheter. Og vi vil ha det godt i morgen og dagen deretter også. Ja, sannsynligvis i 2011. Og da er det vel ikke noen grunn for noen medier å se så mye lengre frem!

Plast eller revisjon - verdens kjedeligste logo

I en helsides annonse i dagens Finansavisen, forteller PwC eller pwc eller PriceWaterhouseCoopers stolt at de har fått ny logo. De mener logoen reflekterer kjerneverdiene og kler selskapet som revisjonsselskap.

Det er vanskelig å oppdage noen ny logo i annonsen. Det vil si, de har satt sammen tre bokstaver med forskjellig skrifttyper - og trykket dette med fete typer. Det kan være at det er dette de referer til som sin nye logo!

Hvis det er denne bokstavkombinasjonen som er deres den nye logo - så viser det i alle fall et selskap som ikke bruker penger på logo og design, eller som ikke har mye kompetanse på design. Og sånn sett så kan man jo si at det viser et revisjonsselskaps sanne verdier. Det mangler bare en T-konto og et par debiteringer, så ville bildet av fargeløse, nitriste og nedstøvede revisorer blitt fullstendig! Dette må jo være verdens kjedeligste logo!