Norsk presseforbund bør ta inn kjøreregel for legemiddel-journalistikk i Vær Varsom-plakaten

Høsten 2014 hadde Journalisten.no en kronikk om sammenhengen mellom medieomtale, endring av legemiddelbruk og uønskede dødsfall. I kronikken etterlyste jeg bedre redaksjonelle vurderinger før man publiserte negative nyheter om bruk av legemidler. Norsk presseforbund (NPF) ble i første omgang utfordret til å gjennomføre en analyse som kunne kvantifisere sammenhengen mellom medieomtale og uønskede dødsfall, før de vurderte å etablere felles kjøreregler for omtale av legemidler gjennom endring av Var Varsom-plakaten.

NPF slipper å gjennomføre en slik analyse - sammenhengen er kvantifisert. I en studie som ble publisert i European Heart Journal - et vitenskapelig tidsskrift med impactfactor 15,203 - og senere omtalt i en blogg på New York Times 1. desember 2015 påviser danske forskere at for hver eneste landsdekkende, negative nyhetshistorie om kolesterolsenkende legemidler økes sannsynligheten med ni prosent for at pasienter slutter å bruke medisinen innenfor for de første seks månedene etter at de er satt på behandling. Og når pasienter som trenger kolesterolsenkende medisiner slutter å bruke det, så vil dessverre noen av disse pasientene dø av hjerteproblemer.

Samfunnet bruker over 20 milliarder kroner på legemidler hvert år, og det er viktig at mediene følger både legemiddelbruk og bransjen nøye. Samtidig må det være personlig meget krevende for den enkelte journalist eller deskmedarbeider å vite at nettopp den forsiden og vinklingen de valgte på en nyhetshistorie om legemidler er den direkte årsaken til at noen faktisk mister livet. Dette gjør dem personlig ansvarlig for annen manns død, og denne personlige belastning bør journalistene slippe. §4-9 i Vær varsom-plakaten, som maner til forsiktighet i omtale av selvmord, viser at norsk presse allerede er sitt ansvar bevist i forhold til å kommentere nyheter som kan medføre flere dødsfall. Resultatene fra den danske studiene bør føre til at NPF-leder, Kjersti Løken Stavrum, tar initiativ til at det utredes hvordan norsk presse i fremtiden skal kunne ha en kritisk dekningen av legemiddelbruk, uten at det går på livet løs.

Interessekonflikt: 

Jeg bistår blant annet legemiddelselskaper i mediekontakt og krisekommunikasjon.

Etiske betenkeligheter i PFUs felling av VGs Rema-samarbeid

Eva Sannum i Geelmuyden.Kiese har som medlem av Pressens faglige utvalg, vært med å felle VGs samarbeid med Rema. Det er etisk betenkelig at Sannum ikke erklærte seg inhabil i denne saken, slik PFUs leder og VG journalist, Alf Bjarne Johansen gjorde, ut i fra to forhold:

Eva Sannums arbeidsgiver, Geelmuyden.Kiese, lever av å tilrettelegge for formidling av sine oppdragsgiveres budskap gjennom blant annet redaksjonelle kanaler. Content Marketing representerer en ny og alternativ kanal i forhold til tradisjonelel PR-byråer, og Content Marketingbyråer, som VGs Partnerstudio konkurrerer med Geelmuyden.Kiese om noen av de samme reklame- og kommunikasjonsbudsjettene. 

KIWI er en av Geelmuyden.Kieses sentrale klienter. KIWI har definert Rema som sin hovedkonkurrent, og Geelmuyden.Kiese bidrar gjennom blant annet sin medieinnsats å hjelpe KIWI i kampen mot Rema.

Ved å delta i PFUs fellingen av VGs Partnerstudio samarbeid med Rema, har Sannum bidratt til å stikke kjepper i hjulene for noen av Geelmuyden.Kiese kanskje fremste konkurrenter i årene som kommer, og for hovedkonkurrenten til en av byråets sentrale klienter. 

Behandlingen av Content Marketing er den strategisk viktigste presseetiske vurderingene som PFU har gjennomført på mange år. Uten å ta stilling til selve konklusjonen i denne saken, er det beklagelig at det i ettertid kan reises tvil om etikken og habiliteten i PFUs saksbehandling.  


Interessekonflikt:
Jeg har selv jobbet for Geelmuyden.Kiese, og jobber i dag for et av byråets konkurrenter.