søndag 16. oktober 2016

Bør, eller bør ikke,Therese Johaug dopingdømmes, selv om hun ikke har dopet seg

Jeg synes Therese Johaug er søt, søtere når hun ikke gråter, men uansett så antar jeg at denne egenskapen ved henne er med på å påvirke min oppfattelse av dopingskandalen. At hun er svinaktig god til å gå på ski, er også en positiv egenskap ved henne. Og at hun er norsk. Men jeg er ganske sikker på at jeg mener det jeg forfekter her, uansett Therese Johaugs vakre smil, raske ski og sjarmerende dialekt.

La meg påpeke en ting til, sånn innledningsvis. Jeg var og er imponert over skiforbundets mediestrategi rundt Martins dopingdom. Skal du noen gang ha et godt eksempel på mediehåndtering av en omdømmekrise, så bør du se nærmere på dette caset. Så god var regien, at Martin har gått ut i etterkant og forsøkt å ta mer av ansvaret - hvis ikke dette grepet også var en del av den opprinnelse strategien.  Jeg var imponert over Skiforbundets mediehåndtering, fordi Martin tross alt var dømt – kjent skyldig – ikke bare testet positivt, og likevel klarte de å få Norge til å oppfatte ham som uskyldig. Jeg skrev når saken ble kjent, og mener det fortsatt, at medienes håndtering av Martin-saken var under enhver kritikk, hvor hovedtemaet var å forsøke og undergrave idrettens domsutvalgs beslutningsevne og saksinnsikt. Stoffene som Martin  brukte var av prestasjonsstabiliserende karakter – og dette mener jeg gjorde at det var riktig å dømme ham, og så mener jeg straffen på to måneder utenom sesong viste at overtrampet ikke var særlig grovt. For øvrig synes jeg Martin fremstår som en utrolig sympatisk fyr, selv om ikke jeg oppfatter ham som søt. 

Nå er situasjonen en helt annen for Therese Johaug. Hun er ikke dompingdømt – ikke engang dopingsavslørt. Hun har bare testet positivt på et dopingpreparat. Her er det en milevis forskjell i sakene. Men jeg mener fortsatt at Therese også må dopingdømmes, mer presist: Dersom saken er slik den er fremstilt av Skiforbundet, så mener jeg at Therese Johaug må dømmes for brudd på dopingreglene.

Noen mener at WADAs regelverk er for strengt, og at hele dopingregelverket begynner å bli kontraproduktivt og at oppfølging av Johaug-saken er ødeleggende for WADA. Nei, reglene for å bli tatt i dopingkontroller er sannsynligvis fremdeles for snille. Oppsiden ved doping er så stor, at den preventive faktoren ved omfattende dopingkontroller er helt nødvendig for at idrettens skal beholde sitt posisjon og omdømme. Therese Johaug skal og må bli tatt og prosessen vi nå er vitne til er helt nødvendig! Hun må også bli dømt for brudd på dopingreglene, hvis ikke vil det uthule WADA sin rolle. Det skal ikke finnes noen unnskyldning for å bli tatt i dopingtester. Det er utøverens ansvar. Therese og alle andre toppidrettsutøvere lever av kroppen sin. Å sjekke medisiner du får, handler ikke om å ha mistillit til det medisinske støtteapparatet – det handler om at du dobbeltsjekker alt som er viktig for jobben du gjør. 

Men, og her kommer grunnen til min disclaimer i begynnelsen av denne teksten, jeg synes ikke hun skal straffes særlig hardt – om i det hele tatt – nærmest få en betinget dom. For hun har ikke dopet seg, hun har godtroende brutt dopingsreglene og vært åpen på bruken av middelet hun brukte, og bruken av dopingmiddelet er verken prestasjonsfremmende eller prestasjonsstabiliserende – det er vel strengt tatt prestasjonsreduserende for en utholdenhetsutøver. Men, det fritar ikke, det er bare sterkt formildende. Og dette mener jeg, enten utøveren er norsk eller russisk, mann eller kvinne, søt eller ”three bag”.

Elden-advokat Paul Joakim Sandøy prøver i Dagbladet på å være omdømme-ekspert. Jeg er vel på like tynn is, når jeg begynne å snakke idrettsjuss, men jeg synes Therese bør dømmes til samfunnsansvar - kanskje ved å delta i WADA sin kampanje om utøveransvar innen dopingforebyggende arbeid. Slik dopingregelverket er blitt, og må være, så viser denne saken at utøverenes fokus på doping fortsatt kan forbedres – for det er veldig, veldig mange som ville gjort det samme som Therese, og stolt på legen, og det kan man ikke som profesjonell idrettsutøver. Og det må idretten lære av denne skandalen. 

Og hvis man først skal kjøre en markedskampanje, nærmest for hva som helst - også dopingregler, så er ei lita, søt jente som Therese Johaug, med et så solid omdømme som hun fortsatt har, alltid god å ha med på laget. For også denne gangen har Skiforbundets håndtering av en omdømmekrise vært god.