Den skjulte makten

Temaet "Hvem er den skjulte makten i Norge!" ble diskutert i Polyteknisk forening i går. Konklusjonen var at med en flertallsregjering, så er makten til Stortinget de siste fire årene blitt kastrert, og overført til de skjulte rom i statsapparatet og Organisasjons-Norge, hvor pressen har mindre mulighet til å utøve sin funksjon som den "fjerde statsmakt".

Hva er så problemet med dette?
I følge den samme diskusjonen så er det et problem at våre folkevalgte (enten det er stortingsrepresentanter eller kommunepolitiere) får mindre makt, og at maktutøvelsen skjer et sted hvor pressen ikke kan overvåke dette.

Er dette et problem? Ikke nødvendigvis!

Våre folkevalgte har gang på gang vist at de beste løsningene for landet som helhet ofres på distriktspolitikkens alter (eller et annet suboptimaliserende alter). Mang en veistump på Vestlandet eller organiseringen av kommune-Norge bekrefter denne svakheten. At inkompetente folkevalgte, som knapt har gjort noe annet i livet enn å jobbe som politikere, skal kunne ta bedre beslutninger enn velutdannede, erfarne fagspesialister er tvilsomt.

Blir resultatet blir bedre om pressen til enhver tid overvåker beslutningsprosessene rundt viktige, nasjonalstrategiske utfordringer?
I en ideell verden så hadde dette vært å foretrukke, men veldig mange som har vært bort i saker som skrives om i media, opplever at journalistenes faglige kompetanse ligger i formuleringsevne og ikke i det tema som saken omhandler.
Overskrifthungeren, eiernes inntjeningskrav og behovet for å levere nyheter raskt, går på bekostning av den kvalitet som bør stilles til en fjerde statsmakt.

I bedrifts-Norge fattes alle strategiske beslutninger, før de blir kommunisert, uten at beslutningene blir dårligere av dette. Forskjellen er at beslutningstakerne blir stilt til ansvar for sin eventuelle inkompetanse. Direktører kastes og styrer avsettes.

Med fire år til med flertallsregjering, så er det kanskje på tide å gjøre noe med stillingsvernet til de statsansatte, og styrke Riksrevisjonens mandat og muligheter til å følge opp statsforvaltningens maktutøvelse.