Norge har opplevd en nasjonal tragedie på ligne med regelrette krigshandlinger. Vi er et folk i sorg. Demokratiorienterte ungdommer er slaktet ned. En tragedie uten sidestykke i norsk historie. Selv ikke under krigen ble så mange barn drept. Våre tanker er i dag hos disse ungdommene og deres etterlatte.
I medienes dekning av saken har jeg en bønn. Vi har ikke behov for noen dyrkelse av Utøya-slakteren, selv om det sikkert selger noen aviser ekstra. Vi har ikke behov for noen detaljerte beskrivelser av massakeren. Vi har behov for å minnes ofrene. Vi har behov for å kjenne 0deres historier - slik at de kan leve videre.
Vi har ikke behov for å forstå barnemorderen. Vi har ikke behov for å lære noe av hvordan slike monstre blir skapt.
Dødsstraff er ikke er virkemiddel i et demokratisk land. Men vi kan velge hvordan historien skrives og hvilke plass vi velger å gi ofrene og hvilke plass vi velger å gi dette udyrer. La Utøya-tragedien bli et minnesmerke for ofrene, og la oss tilintetgjøre gjerningsmannen navn og posisjon i vår historie.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar