Innflytelse er en av de viktigste salgsargumentene til politiske partier - innflytelse til å gjennomføre en politikk som er mest mulig forenlig med velgernes preferanser. Jo mer innflytelse, jo mer får velgerne igjen for stemmen sin.
I dagens politiske hverdag, så skjer det meste av innflytelsen gjennom regjeringskontorene. Dette er spesielt sterkt i perioder med flertalls-regjeringer. Men kompleksiteten i dagens samfunn gjør at stortingspolikere stort sett får gjennomført enkelte flaggsaker med stor medieoppmerksomhet, mens det er statsapparatet, med statsråder og statssekretærer i spissen, som har innflytelsen over velgernes hverdag.
Politikk er det umuliges kunst, som må spilles med stor finesse i maktens og innflytelsens navn. Protestpartier risikere å sette seg selv i en posisjon hvor regjeringsmakt blir idelogisk umulig. Dermed mister partiet et av de beste salgsargumentene og kan komme til å måtte spille annenfiolin på og etter valgdagen.
Fremskrittspartiet har i en periode vært landets ledende parti på høyresiden. På helgens landsmøte melder partiet seg i stor utstrekning av regjeringskampen i årene fremover, ved å gå tilbake til å bli et protestparti. Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep (ALP) hadde i en periode kun én representant på Stortinget. Det er nok mange velgere på høyresiden av norsk politikk som har hatt håp om at ambisjonene til Fremskrittspartiet hadde vært større enn dette i 2010.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar