Å bli arbeidsledig/sykemeldt og til slutt uføretrygdet er en skjebne om har rammet mange i Norge de siste årene - for mange til at vår nasjonale økonomi skal tåle de medfølgende trygdeutgiftene over tid.
Et godt bilde av dette kan være å si at Trygdeavdelingen i A/S Norge blitt for stor, og må nedbemanne. Som i alle nedbemanningsprosesser må det lages sluttpakker som må være forutsigbar, rettferdig, motiverende og økonomisk forsvarlig i forhold til den øvrige driften.
Et av målene for en nedbemanningsprosess er å få medarbeiderne over i ny, verdiskapende virksomhet. For å få til dette kan det kreves at medarbeiderne tar en ny utdannelse og /eller velger andre karriereveier enn det som opprinnelig var tiltenkt.
I dag kan 25 år gamle snekkere oppleve å bli uføretrygdet. Samtidig er det en rekke ledige jobber innenfor helse og omsorgssektoren. Alle typer tjenesteinnkjøp i det offentlige blir satt ut på anbud, i stede for å la uføretrygdede få en yrkesmulighet med nærmest samme inntekt som de i dag får som uføretrygdet.
Løsningen på trygdeutfordringen krever at myndighetene og aktørene i arbeidslivet tenker nytt og annerledes. Offentlig utdanningsinstitusjoner må forberedes på å ta imot betydelig flere studenter og elever, enn det bare ungdomskullene tilsier. Viktigst er det imidlertid at det må bli lov å mene at de som vil arbeide, skal ha høyere inntekt enn de som ikke vil arbeide. Målet må være alle skal være med å bidra til samfunnets verdiskapning på sine forutsetninger, og at ingen er uføretrygdet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar