Såpeoperaen for åpen scene i skøyteleiren er en tragisk affære for alle de som følger med idretten på grunn av de gode enkeltprestasjonene eller på grunn av den gode nasjonale følelsen det gir når et norsk lag presterer på høyt nivå.
La det først være sagt - mediene opphausing av saken gjør det ikke enklere for kamphanene. Utsagn som tidligere ville blitt forfinet, og knapt komme på trykk, blir nå klint utover hele oppslag i krigstyper. At både Koss og Bøkko har sterke primadonnanykker, og har gjennom et langt liv lært og sette sine egne interesser foran alt annet, er også ingredienser i denne lapskausen.
Men ingen av partene er førstereisgutter, og kan medienes spilleregler; Alt du sier kan og vil bli brukt mot deg i værste mening for at vi skal selge mer aviser. At Koss velger å kommentere Bøkko sine utsagn i går, viser at det å ha vært verdens beste skøyteløper ikke nødvendigvis gjør deg til en god leder. En bedre svar ville vært: "Dette vil vi følge opp og løse internt i laget - utover det har jeg ingen kommentar!"
Samtidig reiser saken, slik den nå har utviklet seg, et spørsmål om hvor mye illojalitet et lag skal tåle fra en enkeltutøver. Bøkko fremstår som en nervøs og pistrete veddeløpshund, som tripper og pisser omhverandre. Her må det utøves lederskap! Det er foreløpig den ingrediensen som mangler i skøytelaget.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar