Katastrofen på Haiti er forferdelig, og foreløpig er det vel ingen som vet hvor mange som er drept, og hvor mange som trenger bistand på både kort og lang sikt. Foreløpig er det begrenset hvilke bistandsorganisasjoner som kommer til, og det er først og fremst statlige (og særlig militære) ressurser som benyttes.
Katastrofens dimensjon, slik den foreløpig fremkommer i media, gjør at hjelpebehovet i området sannsynligvis har noe av den samme karakter som det utsatte steder opplevde etter Tsunami'en i det Indiske hav for noen år siden. Problemet der var at hjelpeorganisasjonene, når de etter hvert kom inn i området, nærmest gikk i veien for hverandre. Det ble et logistikkmessig kaos for å få de ulike hjelpeorganisasjonenes ulike prosjekter iverksatt - hjelpeorganisasjoner som aldri tidligere hadde vært i området, og lokalbefolkningen ble til en viss grad "passifisert" av all bistanden.
Ser man annonser fra de humanitære organisasjonene i Norge, så får man imidlertid inntrykk av at det er disse organisasjonene som nå er inne og graver og rydder opp i ruinene. Mange av organisasjonene har hevet seg på dramaets som utspiller seg, og katastrofen er nærmest blitt en kjærkommen inntektskilde for disse organisasjonene. Det er forståelig at man vil gjøre givere oppmerksom på kontonr og innbetalingsmuligheter, men dobbeltsidige annonser og de fremste bannerannonsene på nettstedene, med bilder av gråtende barn i ruiner, blir litt for kommersielt for meg. Det er som fluene rundt en lyspære i mørke. Det er mye støy, med det er lite som skjer. Det er fortsatt like mange andre steder i verden som trenger hjelp, som det var minuttet før jordskjelvet på Haiti...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar