I det private næringslivet har Adam Smiths "Usynlige hånd" sørget for et velfungerende marked - markedet klarerer seg selv. Dersom en monopolist utnytter situasjonen for mye, utøver maktarroganse, åpnes mulighetene for andre aktører - noe SAS - Norwegian historien er et godt eksempel på.
På den politiske arena har vi i de siste årene hatt mindretallsregjeringer, som har måttet tilpasse seg markedskreftene på Stortinget, på godt og vondt. De parlamentariske lederne for regjeringspartiet/ene har måttet jobbe sammen med regjeringens ledelse for å få gjennomslag for de viktige politiske sakene på Stortinget.
Nå har regjeringen, tilsynelatende, et maktmonopol på Stortinget. Og med en slik monopolsituasjon, medfølger det alltid en viss risiko for maktarroganse overfor Stortinget, noe vi allerede har sett klare tegn på fra den nye Regjeringen. Spørsmålet er da: Vil den en Usynlig hånd også våkne til liv i det politiske markedet, og gi muligheter for nye aktører eller nye konstellasjoner?
Den første forutsetningen får at den Usynlige hånden våkner på Stortinget igjen, vil være at den politiske ledelsen i Senterpartiet og SV klarer å holde seg våken. Biodiesel-saken viser at vi ikke skal ha for store forventninger til at disse partiene vil klare det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar